Paul F. Knitter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul F. Knitter
Født25. feb. 1939[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Chicago
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
Philipps-Universität Marburg
NasjonalitetUSA

Paul F. Knitter (født 25. februar 1939 i Chicago i USA) er professor i teologi, verdens religioner og kultur ved Union Theological Seminary i New York. Tidligere var han professor emeritus i teologi ved Xavier University i Cincinnati i Ohio.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han er særlig kjent for sin religionsteologi, som er læren om hvordan en religion ser på de andre religionene. Etter utgivelsen av sin anerkjente bok No Other Name? (1985), har Knitter vært kjent for sin religiøse pluralisme. Sammen med sin kollega og venn, den protestantiske religionsfilosofen John Hick, og Wilfred C. Smith, representerer han den en radikal form for inklusivisme; en tro på at Gud kan åpenbare seg også gjennom andre religioner enn kristendom. De motiveres av et ønske om forsonende dialog som redskap i arbeid mot fattigdom og for fred, på tvers av religiøse skillelinjer.

I sin bok Introducing Theologies of Religions (2002) beskriver han sitt filosofiske utgangspunkt for å vurdere ulike religionsteologier ved siden av hverandre. Han ser på skaperverket som et mangfold eller en pluralitet, og mener at slik kan vi også se på verdensbilder og religiøsitet; som et skapt mangfold hvor vi i vår egen tro forholder oss til det de andre tror. Han mener at mange religiøse mennesker nå våkner opp til en mer dynamisk og dialogisk måte å forstå seg selv på. I dag er vi religiøse i en inter-religiøs kontekst. ( Knitter 2002 s 10.)

For å forstå denne mangfoldige verden av livssyn, må vi lære oss å se verden også med den andres teleskop. Da vil vi se andre ting enn vi har sett før. Samtalen med de andre bringer oss nærmere sannheten, selv om den ikke er gripbar for noen. (ibid s.11)

Knitter beskriver i boka fire religionsteologiske hovedmodeller:

  • Erstatningsmodell - peker på at Jesu budskap utfordrer ethvert menneske. Jesus vil forandre oss til det bedre, og kaller til omvendelse og oppgjør fra ondskap. Dialog vil derfor alltid være krevende og utfordrende.
  • Oppfyllelsesmodell – evangeliet bekrefter det gode i andre religioner, og supplerer de, slik at man får det bedre som kristen, eller opplever større helhet. Jesus legger til noe godt til det gode som fins i tradisjonen fra før. Hvis andre møter Jesus gjennom kristne, vil de bli bedre utøvere av sin egen religion.
  • Gjensidighetsmodell – i religionsmøtet kan og bør begge parter forandres, den kristne kan få en bedre forståelse og erfaring av Jesus. Det krever av den kristne at den finner balanse mellom den allmenne og den spesielle åpenbaring, mellom Guds kjærlighet til alle mennesker, og inkarnasjonen i Jesus Kristus.
  • Aksept-modell – budet om å elske din neste krever at du aksepterer annerledeshet hos din neste. Det er vanskelig, fordi vi alltid ser den andre med våre kulturelle briller og vårt språk. Vi må godta mangfoldet, selv om Jesus også kaller oss til enhet. Vi kan skape enhet i mangfoldet.

Disse modellene kan kombineres, mener Knitter, og brukes i stadig pågående samtaler med kristne som har andre religionsteologiske modeller. Den beste måten å forholde seg til andre religioner på, mener han er å handle sammen til beste for verden. Gjennom sitt arbeid i Det interreligiøse fredsrådet, har han erfart at når ulike religiøse ledere handler etter sin tro for å bedre kårene for fattige og skape fred, knyttes sterke vennskapsbånd, som øker respekten og kjærligheten mellom dem. Når fokus er på å løse en oppgave sammen, kan man lettere akseptere forskjeller og spenninger. Han ser på dette arbeidet som en virkeliggjøring av Guds rike, som var kjernen i Jesu budskap. Dette riket kaller og utruster mennesker til å bry seg om hverandre og om skaperverket. (Ibid s 239-245)

Knitter konkluderer med at kristne må snakke sammen internt for å forstå andre religioner, men trenger også å snakke med de andre religionene for å forstå seg selv og bli i stand til å snakke internt. Men i denne hermenuetiske sirkelen må vi starte med å handle sammen til beste for verden, konkluderer han.(ibid s.246)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ catalogo.pusc.it[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Paul Knitter: Introducing Theologies of Religions, Orbis Books, New York 2002; Introduction (ss. 1-15) & An Inconclusive Conclusion, (ss. 238-246).
  • Wikipedia, the free encyclopedia: Paul F. Knitter (March 2013)