Patriottentijd
Patriottentijd (nederlandsk: «patriotperioden») var en periode med politisk uro i De forente Nederlandene i tiden omtrentlig fra 1780 og 1787. Perioden har fått sitt navn fra den politiske fraksjonen kjent som patriotten («patriotene»), ledet av Joan van der Capellen tot den Pol, og som fikk politisk makt fra november 1782.[1] Patriotene var inspirert av opplysningstidens tanker. De motsatte seg orangistene (fyrstestyre) og styret til Vilhelm V, fyrste av Oranien og stattholder av Nederlandene. I 1787 ble patriotene beseiret av en prøyssisk hær, og mange ble tvunget inn i landflyktighet.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Begrepet patriot er avledet fra greske πατριώτης, patriotes, «landsmenn»,[2] og hadde tidligere blitt benyttet på 1600-tallet av anti-organister, men da franske tropper invaderte den nederlandske republikken i 1747, krevde «patriotene» gjeninnføring av Oraniens stattholderskap, noe som avsluttet perioden uten stattholder (1702–1747).[3] Fra 1756 og framover begynte de republikanske lederne (nederlandsk: regenten) igjen å kalle seg for patrioter. Organistenes parti forsøkte å tilegne seg betegnelsen, men ble tvunget på defensiven, noe som ble åpenbart da det omdøpte et av sine ukemagasiner til De Ouderwetse Nederlandsche Patriot («Den gammeldagse nederlandske patriot»). Patriotisme og anti-orangisme hadde blitt synonyme begreper.[4]
Patriotene kan bli inndelt i to adskilte grupper: aristokratene og demokratene. De aristokratiske patriotene, også kalt for oudpatriotten («gammelpatriotene»), innledningsvis de sterkeste, kan bli vurdert som de opposisjonelle lederne som enten søkte maktfraksjoner, eller forsøkte gjennomføre Loevestein-fraksjonens ideal om en republikk uten fyrstestyre.[5] De kom fra det eksisterende Staatse partij, det nederlandske partiet for statene/provinsene. De demokratiske patriotene oppsto senere og besto hovedsakelig av medlemmer av borgerskapet som ikke tilhørte lederne (regenten) og som søkte å demokratisere republikken.[6]
Bakgrunn og målsetting[rediger | rediger kilde]
Patriotene kjempet for å fjerne stattholder Vilhelm V. Misfornøyd med det tradisjonelle arvesystemet for å tildele posisjoner og utnevnelser, nedgangen for Det nederlandske ostindiske kompaniets handelsvirksomhet i Asia, arbeidsledighet i tekstilindustrien, forløpet i den fjerde anglo-nederlandske krig og det sterke behovet for demokratisering, disse faktorene fikk mellomklassen og overklassen å kreve endringer. De var inspirert av USA og den nye nasjonens uavhengighetserklæring. Også den eldre Plakkaat van Verlatinghe, eller Loven om avsverging, en erklæring om uavhengighet fra mange av de nederlandske provinsene fra Spania i 1581 var en inspirasjon.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aucoin, Danielle (2007): «The Dutch Patriot Revolution 1780 – 1787: Continuity or Change?» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF), NEH Seminar; The Dutch Republic and Britain: The Making of Modern Society and a European World Economy
- ^ «patriot (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Davids, C. A.; Davids, Karel; Lucassen, Jan (1995): A Miracle Mirrored: The Dutch Republic in European Perspective, Cambridge University Press, s. 121
- ^ Kossmann, Ernst Heinrich (2005): De Lage Landen 1780-1980. Twee eeuwen Nederland en België. Deel I: 1780–1914, 45. Amsterdam/Antwerp: Olympus (del av Atlas Contact).
- ^ Onnekink, David (2011): «The ideological context of the Dutch war (1672)» i: Ideology and Foreign Policy in Early Modern Europe (1650-1750), Farnham: Ashgate Publishing, ISBN 9781409419143, s. 131–144
- ^ Oppslag «patriotten» i: Encarta-encyclopedie Winkler Prins (1993–2002), Microsoft Corporation/Het Spectrum.
- ^ «Plakkaat van Verlatinghe», UCL
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Schama, Simon (2005): Patriots and liberators - Revolution in the Netherlands, 1780-1813, 4. utg., Amsterdam: Harper Perennial