Konditorkrigen
| Konditorkrigen | |||
|---|---|---|---|
| |||
Konditorkrigen (spansk: Guerra de los pasteles; fransk: Guerre des Pâtisseries), også kjent som første franske intervensjon i Mexico eller første fransk-meksikanske krig (1838-1839), begynte i november 1838 med marineblokade av noen meksikanske havner og erobringen av festningen San Juan De Ulú i Veracruz av franske styrker sendt av kongen Ludvig Filip. Det endte flere måneder senere i mars 1839 med en britisk-meglet fred. Intervensjonen fulgte mange krav fra franske statsborgere om tap på grunn av uro i Mexico. Denne hendelsen, som var den første og mindre av Mexicos to kriger med Frankrike på 1800-tallet, innledes med fransk invasjon 1861-1867 som støttet keiseren Maximilian I av Mexicos korte regjering, som meksikanerne henrettet ved skyting på slutten av den senere konflikten.
I de første årene av den nye meksikanske republikken var det utbredt sivil uorden da fraksjoner konkurrerte om kontroll over landet. Kampene resulterte ofte i ødeleggelse eller plyndring av privat eiendom. Gjennomsnittlige borgere hadde få muligheter til å kreve erstatning da de ikke hadde noen representanter å snakke på deres vegne. Utlendinger hvis eiendom ble skadet eller ødelagt av opprørere eller banditter, var vanligvis ikke i stand til å få kompensasjon fra den meksikanske regjeringen, og de begynte å appellere til sine egne regjeringer for hjelp og kompensasjon.
De franske styrkene trakk seg tilbake 9. mars 1839, etter at en fredsavtale ble undertegnet. Som en del av nevnte traktat ble den meksikanske regjeringen enige om å betale 600 000 pesos til franske borgere mens Frankrike fikk løfter om fremtidige handelsforpliktelser i stedet for krigsskadeserstatning. Dette beløpet ble imidlertid aldri betalt, og det ble senere brukt som en av begrunnelse for den andre franske intervensjonen i Mexico av 1861.
Etter den meksikanske seieren i 1867 og sammenbruddet av det andre franske imperiet i 1870, ville Mexico og Frankrike ikke gjenoppta diplomatiske forbindelser før i 1880 da begge land avviste krav knyttet til krigene.[1][2]