Pascal d’Addosio
| Pascal d’Addosio | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. okt. 1835 | ||
| Død | 15. aug. 1900 (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær | ||
Pascal-Raphaël-Nicolas-Carmel d'Addosio (kinesisk navn: 董文學, Tong Wen-Hio, Dong Wenxue; født 19. oktober 1835 i Presicce ved Otranto i Italia, drept 15. august 1900 i Beijing), var katolsk kinamisjonær og prest i vincentinernes orden. Han ble drept under bokseropprøret.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han begynte ved ordenens presteseminar i Paris den 20. april 1858 og ble presteviet 2. juni 1860.
Han ankom Shanghai 5. november 1863. Han virket i det apostoliske vikariat Beijing, fra 1882 i det sydvestlige Zhili men tilbake i Beijing igjen fra 11. februar 1885.
Han var sogneprest ved Nantang-kirken i Beijing da den ble angrepet, nedbrent og hundrevis av kinesiske katolikker der ble brent eller drept på annet vis der 15. juni 1900, men kom seg selv i sikkerhet i legasjonsområdet en drøy kilometer mot øst i byen. Der gjorde han hva han kunne for å lindre nøden for de ca. 1 500-2 000 katolske kinesere som hadde tatt tilflukt der, under vanskelige forhold ettersom det diplomatiske personell i bygningene rett vest for en kanal som delte området var lite villige til å dele av sine forråd.
Etter at styrker fra åttenasjonsalliansen kom legasjonskvarteret til unnsetning 14. august, oppfordret han dem innstendig, men forgjeves om straks å fortsette de få ekstra kilometrene til nordvest i byen for å utsette de mange tusener katolske kinesere og andre som var beleiret av bokserne i Beitangkirken. Da han ikke lykkes, forsøkte han selv dagen etter å komme seg til Beitang for å inngi dem mot og utholdenhet noen dager til. Men før han var halvveis ble han drept av bokserne, og hodet hans ble satt på en stake.
Dagen etter ble Beitangkirken unnsatt av japanske styrker.
Den katolske kirke innledet saligerklæringsundersøkelser om ham i 1936.