Parérdolk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fekter med kårde og parrérdolk, tresnitt fra 1600-tallet

En parérdolk er en lang dolk ment å bruke i venstre hånd som under fekting med kårde eller sverd. Navnet kommer av at dolkens hovedfunksjon var å hjelpe til i pareringen.[1] Våpentypen utviklet seg mot slutten av middelalderen og tidlig renessanse i forbindelse med overgangen til lettere sverd ment for bruk i én hånd. I forhold til vanlige dolker har parérdolker gjerne større parerstaver, ofte med bøyler og skjold til å beskytte hånden. Noen parérdolker ble laget som «sverdbrytere» for å fange og eventuelt brekke motstanderens sverd, eller med en mekanisme som kunne felle ut deler av eggene slik at dolken liknet en trefork.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De Grasse, G. (1594). «IX. Rapier and Dagger». Di Grasse - His true Art of Defense. Society of American Fight Directors instr. Besøkt 23. november 2015. 
  2. ^ «Forms of European Edged Weaponry». Myarmoury.com. Besøkt 23. november 2015.