PDP-10

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

PDP-10 var den største og kraftigste prosessoren i Digital Equipment Corporations (DECs) PDP-serie med minimaskiner. Noen PDP-10-baserte systemer var såpass kraftige at de hadde mer til felles med IBMs mindre stormaskiner.

PDP-10 var en ord-basert prosessor med en ordlengde på 36 bits og var en videreutvikling fra forløperen PDP-6. I den første tiden ble maskinene markedsført som "PDP-10", men fra og med KL10-modellen av prosessoren ble navnet DECsystem-10 innført. Operativsystemet for PDP-10 ble først kalt "MONITOR" men etterhvert ble produktnavnet TOPS-10 tatt i bruk. En rekke brukere av PDP-10-baserte systemer var ikke videre fornøyd med TOPS-10 og valgte å lage sine egne operativsystemvarianter enten fra bunnen av eller som modifiserte versjoner av TOPS-10.

En av de mest vellykkede av disse var TENEX fra Bolt, Beranek & Newman (BBN). Dette operativsystemet ble tatt i bruk flere andre steder, og ble også kommersialisert og videreutviklet av DEC under navnet TOPS-20 (men av brukerne ofte kalt TWENEX). Maskiner som kjørte TOPS-20 ble solgt under betegnelsen DECSYSTEM-20.

I Norge fantes det totalt fem PDP-10-prosessorer. Norges Handelshøyskole (NHH) hadde en DECSYSTEM-20, mens Universitetet i Oslo hadde en DECsystem-1099 (et to-CPUs SMP-system) og en DECSYSTEM-2065, som var betegnelsen på to en-CPUs DECSYSTEM-2060 satt sammen i et cluster med delt disk.

Etterhvert som prosessorteknologien utviklet seg på 70- og 80-tallet ble PDP-10 produsert i ulike modeller og med sterkt varierende fysiske dimensjoner og ytelse. Modellrekkefølgen var KA10, KI10, KL10, KS10. Prosjektet for å produsere en oppfølger, KC10, (kodenavn "Jupiter") ble kansellert i 1983 da Digital valgte å prioritere utviklingen av sine VAX-baserte systemer.