PCI-behandling

Percutaneous coronary intervention (PCI), mest kjent som angioplasti, er en prosedyre for å behandle stenoser (innsnevringer) i koronararteriene.

PCI kan gjennomføres for å redusere eller eliminere symptomene ved koronarsykdom (CAD), inkludert angina (brystsmerter), dyspné (pusteproblemer) og annen hjertesvikt. PCI kan også i enkelte tilfeller gi forlenget levetid.

Historie

Koronar angioplasti, også kjent som "percutaneous transluminal coronary angioplasty" (PTCA), ble først utviklet i 1977 av Andreas Gruentzig. Prosedyren ble fort plukket opp av flere kardiologer, og rundt midten av 1980-tallet var det flere ledende sentere rundt om i verden som tok i bruk metoden som behandling av koronarsykdom (CAD).

Angioplasti blir tidvis referert til som Dottering, etter Dr. Charles Theodore Dotter, som sammen med Dr Melvin P. Judkins først beskrev angioplasti i 1964.^[1]

Prosedyre

En PCI-behandling gjennomføres som en behandling av innsnevring funnet ved angiografi. Under angiografien føres et kateter fra håndleddet eller lysken, via arteriene og inn i hjertet. Der sprøytes det inn en kontrastveske som spres ut i blodbanen. Denne kontrastvesken er synlig ved videogjennomlysning, og gir dermed et bilde av hjertet og blodårene rundt. Under denne undersøkelsen kan man se om det finnes innsnevringer som burde utbedres.

Etter en vurdering av innsnevringen(e) vil kardiologen avgjøre om det skal gjennomføres PCI. I så tilfelle kan en slags ballong i enden av kateteret blåses opp slik at den knuser plakket inn i arterieveggen.

Andre prosedyrer som kan gjøres som alternativ til ballongangioplastien er:

Implantasjon av en stent
Strålebehandling (Brachyterapi)

Risiko

Risiko ved PCI-behandlingen er lav, ca. 1%, og prosedyren er vidt utbredt. Prosedyren gjennomføres normalt av en kardiolog eller en medisinsk doktor med spesiell trening i hjertebehandling med kateterbaserte prosedyrer.

PCI-behandlinger er blitt betydelig tryggere i løpet av de siste årene, selv om noen ulykker har forekommet.^[2] Dette gjelder spesielt sammenlignet med bypassoperasjoner, som kan gi smerter i ettertid.

Prosedyren kan likevel føre til lettere brystsmerter under operasjon. Dette er en av årsakene til at pasienten er våken under prosedyren, slik at legene har mulighet til øyeblikkelig å reagere ved det minste tegn på at noe er galt.

I det lange løp er det størst risiko ved bruk av stenter. Dette har blitt betydelig redusert i løpet av de siste årene, takket være bruk av nye stenter dekket med bestemte medikamenter. Den mest alvorlige risikoen er provokasjonen av hjerteattack kort etter prosedyrens gjennomførelse. Dette kan føre til akutt hjerteoperasjon. Angioplasti utført kort tid etter et myocardialt infarkt står i fare for å forårsake slag i 1 av 1000 tilfeller.

Alt i alt er mortaliteten etter PCI-behandling svært lav, men individuelle faktorer spiller selvfølgelig inn. For de med mindre alvorlige hjertesykdommer, god hjertefunksjon, en passelig god helse og som ikke lider av andre sykdommer er risikoen minimal.

Når PCI ikke lar seg gjennomføre eller går galt kan alternativt en bypassoperasjon gjennomføres.

Se også

Referanser

^ Dotter, C. T. and M. P. Judkins, Transluminal Treatment of Arteriosclerotic Obstruction: Description of a New Technic and a Preliminary Report of Its Application, Circulation, 1964; 30:654-70.
^ Koronar angioplasti og Risikoer ved angioplasti

Eksterne lenker

Angioplasty.Org, celebrating a decade of independent cardiology news and education

Autoritetsdata

[1] Dotter, C. T. and M. P. Judkins, Transluminal Treatment of Arteriosclerotic Obstruction: Description of a New Technic and a Preliminary Report of Its Application, Circulation, 1964; 30:654-70.

[2] Koronar angioplasti og Risikoer ved angioplasti

[1]

[2]