Otoakustisk emisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Otoakustisk emisjon er en svak lyd som genereres i det indre øret.

Fenomenet ble beskrevet allerede i 1948, men ble for første gang målt i 1978. Lydsignalet påvirkes av tilstanden i det indre øret, og brukes derfor som en indikator på hørselstap. I de fleste vestlige land testes alle nyfødte for mulig hørselstap ved å bruke et instrument som måler otoakustisk emisjon.