Otis Blackwell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Otis Blackwell
Født16. februar 1931
Brooklyn
Død6. mai 2002 (71 år)
Nashville
Beskjeftigelse Sanger-låtskriver, komponist, pianist, låtskriver
Nasjonalitet USA

Otis Blackwell (født 16. februar 1932 – død 6. mai 2002) var en innflytelsesrik og produktiv låtskriver av rock'n'roll-sanger i genrens barndom.[1] Han sto bak over tusen låter som var med på å forme genren fra 1950-tallet. Blackwell opptrådte også og ga ut plater som sanger selv.[2] Blackwells sanger ble innspilt av blant andre Elvis Presley, Jerry Lee Lewis og Peggy Lee.[1]

Oppvekst og karriere[rediger | rediger kilde]

Blackwell ble født i Brooklyn. Han spilte piano og begynte å skrive låter tidlig i tenårene.[1] Karrieren begynte som sanger i bluesklubber inntil han fikk en avtale med RCA og ga ut slageren «Daddy Rollin' Stone» i 1952, men suksessen som låtskriver for andre fikk ham gradvis til å gå over til å virke hovedsakelig ved skrivebordet. Betydningen hans avtok da egenskrevet materiale begynte å bli forventet av band, men på slutten av 1970-tallet begynte han å spille inn materialet sitt selv og turnerte frem til han ble rammet av slag i 1990.[2] De tidlige innspillingene hans er senere samlet i albumutgivelser.[1]

Bidrag til Elvis Presley[rediger | rediger kilde]

Elvis Presley hadde stor suksess med en serie låter fra Blackwell, deriblant «All Shook Up» og «Don't Be Cruel». Disse to hadde de lengste løpene som nummer en på salgslistene i Presleys karriere. Førstnevnte var særdeles betydningsfull for Presleys ferd mot å bli superstjerne i 1956 da den ble utgitt på sjutommer med dobbel A-side sammen med «Hound Dog» av Leiber/Stoller. Blackwell er også medforfatter av «Fever» under et pseudonym han ofte brukte for å høres ut som en hvit person, John Davenport (som også var navnet på hans stefar).[1] Presley var dessuten en beundrer av Blackwells fremtoning og talemåter.[3] Blackwell ble ansatt i rettighetsforvaltningsfirmaet Elvis Presley Music,[1] men unngikk å møte Presley ansikt til ansikt basert på en kanskje overtroisk frykt for å forstyrre et suksessrikt samarbeid.[4] Som ansatt låtskriver samarbeidet han ofte med Winfield Scott, for eksempel om «Return to Sender» «One Broken Heart for Sale» og «Such an Easy Question».[5]

Bidrag til andre artister[rediger | rediger kilde]

Jerry Lee Lewis hadde to av sine mest fremgangsrike innspillinger med låter av Blackwell, «Great Balls of Fire» og «Breathless».[1]

«Fever» kom ut både med Little Willie John og Peggy Lee for Presley spilte den inn.[1]

The Who gjorde en coverversjon av debutsingelen «Daddy Rollin' Stone».[1]

«Hey Little Girl» ble en hit for Dee Clark i 1959. «Handy Man» ble innspilt av Jimmy Jones, Del Shannon og James Taylor.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]