Otis Blackwell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otis Blackwell
Født16. feb. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brooklyn[5]Rediger på Wikidata
Død6. mai 2002[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Nashville[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger-låtskriver, komponist, pianist, låtskriverRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata

Otis Blackwell (født 16. februar 1931 – død 6. mai 2002) var en innflytelsesrik og produktiv låtskriver av rock'n'roll-sanger i genrens barndom.[7] Han sto bak over tusen låter som var med på å forme genren fra 1950-tallet. Blackwell opptrådte også og ga ut plater som sanger selv.[8] Blackwells sanger ble innspilt av blant andre Elvis Presley, Jerry Lee Lewis og Peggy Lee.[7]

Oppvekst og karriere[rediger | rediger kilde]

Blackwell ble født i Brooklyn. Han spilte piano og begynte å skrive låter tidlig i tenårene.[7] Karrieren begynte som sanger i bluesklubber inntil han fikk en avtale med RCA og ga ut slageren «Daddy Rollin' Stone» i 1952, men suksessen som låtskriver for andre fikk ham gradvis til å gå over til å virke hovedsakelig ved skrivebordet. Betydningen hans avtok da egenskrevet materiale begynte å bli forventet av band, men på slutten av 1970-tallet begynte han å spille inn materialet sitt selv og turnerte frem til han ble rammet av slag i 1990.[8] De tidlige innspillingene hans er senere samlet i albumutgivelser.[7]

Bidrag til Elvis Presley[rediger | rediger kilde]

Elvis Presley hadde stor suksess med en serie låter fra Blackwell, deriblant «All Shook Up» og «Don't Be Cruel». Disse to hadde de lengste løpene som nummer en på salgslistene i Presleys karriere. Førstnevnte var særdeles betydningsfull for Presleys ferd mot å bli superstjerne i 1956 da den ble utgitt på sjutommer med dobbel A-side sammen med «Hound Dog» av Leiber/Stoller. Blackwell er også medforfatter av «Fever» under et pseudonym han ofte brukte for å høres ut som en hvit person, John Davenport (som også var navnet på hans stefar).[7] Presley var dessuten en beundrer av Blackwells fremtoning og talemåter.[9] Blackwell ble ansatt i rettighetsforvaltningsfirmaet Elvis Presley Music,[7] men unngikk å møte Presley ansikt til ansikt basert på en kanskje overtroisk frykt for å forstyrre et suksessrikt samarbeid.[10] Som ansatt låtskriver samarbeidet han ofte med Winfield Scott, for eksempel om «Return to Sender» «One Broken Heart for Sale» og «Such an Easy Question».[11]

Bidrag til andre artister[rediger | rediger kilde]

Jerry Lee Lewis hadde to av sine mest fremgangsrike innspillinger med låter av Blackwell, «Great Balls of Fire» og «Breathless».[7]

«Fever» kom ut både med Little Willie John og Peggy Lee for Presley spilte den inn.[7]

The Who gjorde en coverversjon av debutsingelen «Daddy Rollin' Stone».[7]

«Hey Little Girl» ble en hit for Dee Clark i 1959. «Handy Man» ble innspilt av Jimmy Jones, Del Shannon og James Taylor.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, Find a Grave 6405527, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-id 84052, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bp17m5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i Biografi om Otis Blackwell på Rock and Roll Hall of Fame
  8. ^ a b c Nekrolog i The New York Times
  9. ^ Andrew Stout: «Elvis Presley and Otis Blackwell's "All Shook Up": The Story Behind the Song» i SF Weekly 16. august 2012
  10. ^ Bryan Wawzenek: «This Day in Music Spotlight: Otis Blackwell – the Man of 1,000 Songs» 6. mai 2002 på nettsiden til gitarpodusenten Gibson
  11. ^ «Elvis Presley’s “Hit” Songwriters … A Top Ten List» på Elvis History Blog

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]