Ostinato (dikt)

Ostinato er en posthumt utgitt diktbok skrevet av Paal Brekke. Den kom ut i 1994, året etter hans død. Tittelen er et musikkuttrykk. Det betegner et motiv som stadig blir gjentatt i samme stemme. Boken er delt inn i to hoveddeler. Ostinato er navnet på en avdeling i del 2, som består av 24 forholdsvis korte enkeltdikt uten tittel.

Flere av diktene i boken omhandler reflekterte erindringer fra et langt liv, og vedkjennelse av alderdom og død. I åpningsdiktet Alders landskap heter det:

[...]

Stien gjennom blåbærlyngen /

var lettere å gå, og ryggen mykere /

for noen år siden. Men smaken /

av bærene er den samme[...]

Lenger ute i diktsamlingen kommer erkjennelsen av døden:

Jeg blir hentet i en sort /

Mercedes

[...]

Jeg kommer ikke /

hit mer

Noen av diktene har religiøse aspekter, mest tydelig er det i Johannes Taperen og Lik ospen.