Oppmerksomt nærvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Oppmerksomt nærvær (av eng. «mindfulness»): «evnen til å være våken i nået» (Nilsonne, 2005, s. 19, sitat).

Nilsonne (2005, s. 20, fritt gjengitt) fremhever fire grunnleggende prosesser for oppmerksomt nærvær: (a) observere – være oppmerksom på hendelser, følelser og tanker, (b) beskrive – sette ord på for oss selv det vi har oppmerksomheten rettet mot, (c) ikke dømme – unngå verdivurderinger, og (d) delta – være en smidig og spontan deltager i det som skjer her og nå. Kabat-Zinn (1994, s. 3, fritt gjengitt) beskriver «mindfulness» (norsk: «oppmerksomt nærvær») som å være i kontakt med den vi er her og nå, og slik tillate oss selv å "våkne opp" fra en slags sovende tilstand hvor vi handler, tenker og føler på autopilot, styrt av automatiske og ubevisste indre prosesser.

Oppmerksomt nærvær er et nøkkelbegrep innenfor buddhistisk meditasjon (Kabat-Zinn, 1994, s. 4). Brukt innenfor moderne psykoterapeutisk behandling har man beholdt det psykologiske og fenomenologiske innholdet i begrepet og den praktiske teknikken, uten å nødvendigvis trekke inn den buddhistiske verdensanskuelsen eller de religiøse antagelsene som buddhistene knytter til mindfulness-begrepet.

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]