Olof Thörnell

Olof Thörnell
Født	19. okt. 1877; Trönö församling
Død	25. juli 1977 (99 år); Uppsala domkyrkoförsamling
Beskjeftigelse	Militært personell
Embete	Överbefälhavaren (1939–1944); regimentssjef (1926–1926); regimentssjef (1926–1927); Inspector General of the Service Troops (1931–1933); Inspector General of the Infantry (1933–1936); Chief of the Defence Staff (1937–1939); First Adjutant (1944–1950) ;
Utdannet ved	Norra Latin; Krigshögskolan
Søsken	Gösta Thörnell
Nasjonalitet	Sverige
Gravlagt	Uppsala gamle kirkegård
Medlem av	Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1923–); Kungliga Örlogsmannasällskapet (1939–) (æresmedlem)
Utmerkelser	9 oppføringer Serafimerordenen (1942); Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje; Storkorskommandør av Sverdordenen (1937); Ridder av Vasaordenen; Storkors av Dannebrogordenen; Storkors av Finlands hvite roses orden (1938); Den tyske ørns fortjenesteorden (1940); Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen; Vinterkrigens minnemedalje
	Olof Thörnell på Commons

Olof Gerhard Thörnell (født 19. oktober 1877 i Trönö församling i Hälsingland, død 25. juli 1977 i Uppsala) var en svensk militær (general) og Sveriges første øverstkommanderende (årene 1939-1944). Før 1939 var det kongen som hadde denne status.

Liv og virke

Bakgrunn

Thörnell var søn av den lutherske sogneprest Per Thörnell og Gerhardina (Dine) Margareta Lindgren. Broren var professor Gösta Thörnell.^[6]

Karriere

Etter mogenhetsexamen den 17. mai 1895 ved Norra Latin i Stockholm avla Thörnell offiserseksamen i 1897 og ble deretter plassert som underløytnant (10. desember 1897) og så løytnant (7. desember 1900) på Upplands regemente. Den 7. juli 1906 ble Thörnell uteksaminsert fra Krigshögskolan (KHS) og plassert som offisersaspirant ved Generalstaben. Han ble kaptein ved Generalstaben 10. juni 1910. Årene 1911-1915 var han lærer ved KHS.^[6]

År 1915 forlot Thörnell Generalstaben for troppetjeneste som kaptein ved Älvsborgs regemente. Etter et par år i felt vendte han tilbake til Generalstaben der han steg i gradene; 27. november 1917 ble han major og den 19. august oberstløytnant.

År 1921 ble han oberstløytnant ved Generalstaben. Han virket ved Upplands infanteriregemente (I 8) i 1924, til forordnet sjef Gotlands infanteriregemente (I 27) i 1926. Den 24. august 1926 ble Thörnell utnevnt til oberst og sjef for Vaxholms grenadjärregemente. Den 1. januar 1928 ble han militærbefalhaver på Gotland, og 1931 inspektør for Trängen. Den 28. desember 1933 ble han utnevnt til generalmajor og ble inspektør for infanteriet. Den 1. juli 1936 ble han generalløytnant og sjef for Försvarsstaben, den 8. desember 1939 øverstkommanderende (ÖB) og 1. januar general.

Allerede før krigen forberedte Olof Thörnell o generalstaben forsvarsplaner for to hovedscenarier: «Fall Tyskland» og «Fall Ryssland», det vil si angrep fra disse to makter. I og med Molotov–Ribbentrop-pakten i 1939 ble den svenske krigsplanlegging kullkastet, ettersom man tidligere hadde forutsatt at «Fall Tyskland» og «Fall Ryssland» ikke skulle kunne inntreffe samtidig. Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 måtte den førstnevnte omarbeides til et hittil ikke påtenkt angrep over norskegrensen. Senere, mens Thörell fortsatt var på sin post, «Operation rädda Danmark» og «Operation rädda Norge», svenske innmarsjer i nabolandene, støttet av danske og norske polititropper, ikke minst for å komme russerne i forkjøpet når tyskernes fronter formodentlig brøt sammen.

Han tok avskjed fra aktiv tjeneste den 1. april 1944 og ble etterfulgt av Helge Jung. Thörnell var sjef for Gustaf Vs stab den 10. mars 1944 til kongens død den 29. oktober 1950.

Privatliv

Han giftet seg i Skållerud den 1. oktober 1904 med Anna Henrika Halling (1883–1972). Det fikk fire barn: Gerhard (1905–1940), Barbro (født 1908), Ulla (1914–2011) og Per (født 1918).^[7] Thörnell ligger begravet på Uppsala gamla kyrkogård.

Vurderinger

Thörnell hadde en karg og sarkastisk fremtoning, og ble alment kalt LM (lustmördaren) innen Försvarsstaben.^[8]

Thörnells tid som ÖB ble preget av flere store ettergivenheter til Tyskland og Thörnell ble selv ansett som tyskvennlig.^[9] Thörnell ble kritisert av blant annet Torgny Segerstedt for at han 7. oktober 1940 mottok storkorset av Tyska örnens orden fra prinsen av Wieds hånd med ordensbrev undertegnet av Hitler.^[10]

Oppdrag

Ledamot av 1918 års militära lönesakkunnigas betänkande 1920-1921^[6]
1921 års pensionskommittés betänkande^[6]
Försvarsväsendets lönenämnd 1921-1924^[6]
Vicekansler vid Kungl. Maj:ts orden 1947^[6]

Referanser

^ ^a ^b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Trönö kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010211/C/6 (1862-1894), bildid: A0014814_00055, sida 104», besøkt 22. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, GeneaStar person-ID thornello^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Thörnell, Olof Gerhard, besøkt 22. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Thörnell, Olof Gerhard, besøkt 1. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Numismaatikko, hefte 2, side(r) 92, bind 58, utgitt 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Lagerström, Sten, red. (1968). Vem är det: svensk biografisk handbok. 1969. Stockholm: Norstedt. s. 959.
^ «Olof Thörnell – Sveriges överbefälhavare under krigsåren – föddes i Trönö». Artiklaronotiser.wordpress.com. 17. september 2010. Besøkt 6. juli 2011.
^ Andolf, Göran; Hugemark, Bo, red. (1992). I orkanens öga: 1941 - osäker neutralitet. Stockholm: Probus. s. 275. ISBN 91-87184-14-1.
^ Bakom hemligstämpeln: hemlig verksamhet i Sverige i vår tid. Lund: Historiska media. 2004. s. 138. ISBN 91-85057-11-8.
^ Andolf, Göran; Hugemark, Bo, red. (1992). I orkanens öga: 1941 - osäker neutralitet. Stockholm: Probus. s. 243. ISBN 91-87184-14-1.

Litteratur

De onda åren: Sverige 1940-1945. Stockholm: Carlsson. 2006. ISBN 91-7203-784-9.
Helge Jung: opinionsbildare, försvarets nydanare, överbefälhavare. Stockholm: J. von Konows förl. 1999. ISBN 91-630-8471-6.
Thimon, Gösta, red. (1963). Matrikel över Gästrike-Hälsinge nation i Uppsala 1811-1961. Stockholm: Almqvist & Wiksell (distr.).

Eksterne lenker

(en) Olof Thörnell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-9f0d5c9a9d96a5ad8d366ee3b3e4ed83feb6fda4-1] Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Trönö kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010211/C/6 (1862-1894), bildid: A0014814_00055, sida 104», besøkt 22. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2f56d24bb409b34928fb4e324cf2d94786463241-2] GeneaStar, GeneaStar person-ID thornello^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-365e5a0ae4f72697ae3c85ac064bc49eb62f3515-3] Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Thörnell, Olof Gerhard, besøkt 22. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-990b670ffc0d1b61fb918278a838baa639ce1867-4] Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Thörnell, Olof Gerhard, besøkt 1. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0d3855a5328fb562e7d3e545dbd76c230540df84-5] Numismaatikko, hefte 2, side(r) 92, bind 58, utgitt 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[Lagerström_(1968),_s._959-6] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Lagerström, Sten, red. (1968). Vem är det: svensk biografisk handbok. 1969. Stockholm: Norstedt. s. 959.

[wordpress1-7] «Olof Thörnell – Sveriges överbefälhavare under krigsåren – föddes i Trönö». Artiklaronotiser.wordpress.com. 17. september 2010. Besøkt 6. juli 2011.

[Andolf_&_Hugemark_(1992),_s._275-8] Andolf, Göran; Hugemark, Bo, red. (1992). I orkanens öga: 1941 - osäker neutralitet. Stockholm: Probus. s. 275. ISBN 91-87184-14-1.

[9] Bakom hemligstämpeln: hemlig verksamhet i Sverige i vår tid. Lund: Historiska media. 2004. s. 138. ISBN 91-85057-11-8.

[Andolf_&_Hugemark,_s._243-10] Andolf, Göran; Hugemark, Bo, red. (1992). I orkanens öga: 1941 - osäker neutralitet. Stockholm: Probus. s. 243. ISBN 91-87184-14-1.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]