Nys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et/en nys er en reflektorisk mekanisme, der stemmebåndene lukkes kortvarig slik at lufttrykk kan bygge seg opp i lungene. Når stemmebåndene så åpnes, strømmer denne luften nærmest eksplosjonsaktig ut gjennom nesen. Det er ulike former for påvirkning i neseslimhinnen som utløser nysingen.[1] Fenomenet er vanlig både hos mennesker og dyr.

Det er en utbredt myte at hjertet stopper når man nyser, men dette stemmer ikke. [2]

Det har vært vanlig å si «Prosit!» til en som nyser. Nys er blitt knyttet til overjordiske makter. Hos Homer i Odysseen finnes replikken: «Min sønn har nyst til det jeg sa. Så vil det sikkert skje.» [3]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Nys.

Mennesker som er hypersensitive for stoffer som vi omgir oss med hele tiden, eller som har allergiske disposisjoner, kan oppleve nyseanfall, men selv bare lette forkjølelser og virusinfeksjoner kan også gi slike anfall. Et tørt inneklima kan gi enkelte problemer med neseslimhinnen, som igjen kan føre til nyseanfall. Anatomiske forandringer som skjeve neseskillevegger kan bli verre med tiden, og også gi lokal irritasjon i nesen. Sjeldnere enn dette kan svulster i nesehulen eller bihulene gi opphav til slik irritasjon, og også blødninger fra nese eller svelg.[1]

Nysing mot solen[rediger | rediger kilde]

Enkelte mennesker kan begynne å nyse av å se mot solen eller annen sterk lyskilde. Dette er en refleks vi ennå ikke kjenner bakgrunnen for, men nysingen gir øynene en forbigående beskyttelse mot det sterke lyset. Denne formen for nysing ser ut til å være arvelig, og er til en viss grad koblet til overfølsomhet i neseslimhinnene. Fenomenet forekommer hos omtrent en av fire personer, og skal være vanligere blant personer som røyker.[4]

Avverging[rediger | rediger kilde]

Det er mange mer eller mindre gode teorier om hvordan man kan unngå nys, både innenfor medisin og kjerringråd.

  • Løft beinet 90 grader mot vest
  • Press lillefinger (eller pekefinger) og tommel så hardt mot hverandre som man klarer, på begge hender. Fortsett å presse til alle symptomer på nys har lagt seg.
  • Press pekefingeren mot neseryggen, og beveg den opp og ned.
  • Plasser pekefingeren rett under nesen vannrett, utfører dette i startfasen av et nys.
  • Press tungen opp i ganen.[5]

Felles for disse tipsene er at de må utføres i startfasen av opptakten til et nys. De fungerer med andre ord ikke særlig godt når neseslimhinnen har vært påvirket lenge, og det er rett før man nyser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mads Moxness (21. november 2005). «Daglig nysing». Lommelegen. Besøkt 10. oktober 2006. [død lenke]
  2. ^ http://www.madsci.org/posts/archives/1998-03/890925984.An.r.html
  3. ^ http://tidsskriftet.no/article/465108
  4. ^ Christian Anker (27. juli 2000). «Nysing og sol». Doktor Online. Besøkt 10. oktober 2006. [død lenke]
  5. ^ «Kjerringråd mot nys». Kjerringrad.com. Besøkt 10. oktober 2006. [død lenke]