Norsk Grammatik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tittelblad (1864)

Norsk Grammatik, skrevet av Ivar Aasen, er ei bok om norsk grammatikk som ble utgitt i 1864. Boka er en omarbeida utgave av Det norske Folkesprogs Grammatik som kom ut i 1848. Aasen hadde nå fått større innsikt i grammatisk teori. Det viktigste var likevel at 1864-utgaven av Norsk Grammatik er en normativ grammatikk for et nytt skriftmål, ikke som 1848-utgaven en deskriptiv (beskrivende) grammatikk for talemålet.

Aasen mente at norske bygdemål sett under ett inneholdt et sjølstendig språk. Formålet med grammatikken var å framstille grunnreglene i dette norske språket slik det ble talt da boka ble skrevet. Aasen satte her opp det endelige framlegget sitt til normal for det nye landsmålet.

Grammatikken har fem avdelinger:

  • Lydlæra, ei forklaring over lydforrådet og uttalen.
  • Ordformene, de grunnformene og endelsene som gjør at vi kan skille orda fra hverandre.
  • Bøyingsformene, det vil si de grammatiske formene orda får.
  • Orddanninga, som systemet ord blir danna etter.
  • Setningslæra, om hvordan orda blir satt sammen til setninger.

I to tilleggskapitler går han gjennom bygdemåla og landsspråket. Aasen mente at den skriftlige formen av landsspråket burde være den fuldkomneste, reneste og værdigste Form av Folkets Tale. Boka framstilte det norske folkespråket, men den var skrevet på dansk.

Litt om bøyingsformene[rediger | rediger kilde]

Av boka på 390 sider er kapittelet om bøyingsformer det største, med flere enn 100 sider. Her er det bare plass til noen eksempler på formene Ivar Aasen satte opp i grammatikken:

Substantiv[rediger | rediger kilde]

Sterke hannkjønnsord:

Kasus ubestemt, entall bestemt, entall ubestemt, flertall bestemt, flerall
Nominativ og akk. Dom Domen Domar Domarne
(Dativ) - (Dome) - (Domom)
Genitiv Doms - Doma -

Svake hannkjønnsord:

Kasus ubestemt, ental bestemt, ental ubestemt, flertal bestemt, fleral
Nominativ og akk. Ende Enden Endar Endarne
(Dativ) - (Enda) - (Endom)
Genitiv Enda - (Enda) -

Sterke hunnkjønnsord:

Kasus ubestemt, eintal bestemt, eintal ubestemt, fleirtal bestemt, fleiral
Nominativ og akk. Skaal Skaali(n) Skaaler Skaalerna
Dativ - Skaalenne - Skaalom
Genitiv Skaalar - Skaala -

Svake hunnkjønnsord:

Kasus ubestemt, eintal bestemt, eintal ubestemt, fleirtal bestemt, fleiral
Nominativ og akk. Visa Visa(n) Visor Visorna
Dativ - Visonne - Visom
Genitiv Viso - (Viso) -


Intetkjønnsord uten ending og med ending på -e::

Kasus ubunden, ental bunden, ental ubunden, flertal bunden, fleral
Nominativ og akk. Aar Aaret Aar Aari(n)
Dativ - Aare - Aarom
Genitiv Aars - (Aara) -

Intetkjønnsord som ender på -a:

Kasus ubunden, ental bunden, ental ubunden, flertal bunden, fleral
Nominativ og akk. Auga Augat Augo Augo(n)
Dativ - Auga - Augom
Genitiv Auga (o?) - Augna -

Pronomen[rediger | rediger kilde]

Kasus 1.person entall 1.person flertall 2.person entall 2.person flertall
Nominativ eg me du de
Akkusativ og dativ meg oss deg dykk
Genitiv - (okkar) - dykkar


kasus 3.person hankjønn 3.person hunnkjønn 3.person intetkjønn 3.person flertal
Nominativ han ho det (dat) dei
Akkusativ og dativ honom henne det deim
Genitiv hans hennar dess deira

Verb[rediger | rediger kilde]

Verba har fire framstillingsmåter (modus), nemlig fortellende (indikativ), forbindende (konjunktiv), bedende (imperativ) og ubundet (infinitiv). De blir bøyd i tre tider: fortid (preteritum/imperfektum), samtid (presens) og framtid (futurum) og to tallformer: entall og flertall.

Dei sterke verba følger seks klasser etter lydskiftet i vokalen, her følger noen eksempler:

kl. infinitiv presens eintal presens fleirt. imp. ental imp. flertal supinum
1. finna finn finn fann funno funnet
. bresta brest bresta brast brosto brostet
2. sitja sit . sat saato setet
3. bita bit bita beit bito bitet
4. njota nyt njota naut nuto notet
5. fara fer . for foro faret
6. ganga (el. gaa) gjeng . gjekk gingo gjenget


Hovedmerket for dei svake verba er at de i fortid ender på en d som noen ganger legges til rotstammen, andre ganger etter en innskutt a (lag-de eller kast-a-de). Etter s, t, p, og k blir d-en omgjort til en t, av og til òg etter r, l og n. I supinum ender de på -t, i partisipp på -d.

Noen eksempler:

kl. infinitiv presens eintal presens fleirt. imp. eintal imp. fleirtal supinum
1. telja tel telja talde talde talt
. tru trur . trudde . trutt
2. døma dømer døma dømde dømde dømt
. hava hever hava hadde hadde havt
3. kasta kastar kasta kasta kastade kastat

Konjunktivformene av disse verba er telje, døme, kaste; imperativformene er tel!, døm! og kast!.

Adjektiv[rediger | rediger kilde]

Bøying av sterke og svake adjektiv i kjønn og tall i bestemt og ubestemt form:

Adjektiv hankj. eintal hokj. eintal inkjekj. eintal hankj.fleiral hokjøn fleirtal inkjekj. fleirtal
Ubunden form stor(er) stor stort store stora store
Bestemt form store stora stora(e) store store store
Uestemt form open opi opet opne opna opne
Bestemt form opne opna opna opne opne opne

Tallord[rediger | rediger kilde]

Tallorda har et fullstendig og et enklere, mer alminnelig bøyingsmønster. Det alminnelige mønsteret:

. Hannkjønn hunnkjønn intetkjønn
1 ein ei eit(t)
2 tvo tvo tvau
3 tri tri try
4 fjore fjora fjore

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Ivar Aasen: Norsk Grammatik, Alb. Cammermeyers Forlag, 2. opl. 1899