Nidelven stille og vakker du er

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sitat

Nidelven stille og vakker du er
Her hvor jeg går og drømmer.
Drømmer om deg
som jeg hadde så kjær,
Nu er det bare minner.

Sitat
– Fra Nidelven stille og vakker du er
«Den gamle bybro er lykkens portal …»
Brudebilde av Oskar og Inger, jenta han drømte om og hadde så kjær, som det står i sangteksten

«Nidelven stille og vakker du er» er omtalt som en «halvoffisiell bysang» for Trondheim.[1] Den er skrevet både som en hyllest til en kjæreste og til Nidelven som renner gjennom Trondheim. Hoveddelen av sangen ble diktet og komponert i 1940 av namsosingen og motstandsmannen Oskar Hoddø. I 1941 ble den fullstendige sangen ferdigstilt, inkludert et fire linjer langt vers («Langt i det fjerne bak fjellene blå …») antagelig skrevet og komponert av Christian Christensen, som, ved siden av Hoddø, har rettigheter både som tekstforfatter og komponist til sangen i TONOs verksregister. Kjell Rian har, ifølge samme register, rettigheter som arrangør, mens forlagsrettighetene innehas av Musikk-husets forlag.[2]

Opphavsmenn[rediger | rediger kilde]

Historiene om Nidelvens tilblivelse og opphavsmenn kan se ut til å være motstridende. I enkelte kilder står det at Oskar Hoddø skrev og komponerte sangen i 1940. Dette er omtalt i Asbjørn Øksendals bok Operasjon Oleander[3] og bekreftet av Hoddøs datter i et intervju med Adresseavisen i 2014[4]. Datteren har også fortalt at faren ikke kunne noter selv, så han nynnet melodien for sin bror, som skrev ned notene.[5]

I andre kilder står det at sangen ble skrevet i 1941. Enkelte steder står Christensen og Kjell Rian som komponister og Hoddø som tekstforfatter. I Norsk visebok er både tekst og melodi kreditert Hoddø. Ved siden av notene står denne teksten: «Både Chr. Christensen og Kjell Rian står også vanligvis oppført som opphavsmenn, men begge har bare bidratt med musikalske arrangementer».[6] Det siste er nok ikke helt riktig (se ovenfor om TONOs verksregister og nedenfor om brevet fra 1950).

I 1950 kom antagelig forklaringen på de de tilsynelatende motstridende opplysningene. Signaturen «Nils» (Nils Hallan) skrev i januar dette året en artikkel i Arbeideravisa om suksessen Nidelven. Han siterte her fra et brev han hadde mottatt fra Christian Christensen. I brevet skrev Christensen at han hadde vært i Trondheim på turné i 1941, og at han der ble kjent med Oskar Hoddø. Christensen var på den tiden i gang med å skrive en sang. Han hadde skrevet tekst og musikk til et vers på fire linjer («Langt i det fjerne bak fjellene blå …») «men manglet refreng. Da kom Hoddø med en strofe om «Nidelven stille og vakker du er», og til slutt blev det en vals ut av det».[7]

Litteraturprofessor Willy Dahl har analysert sangteksten, og påpeker at Christensens brev forklarer hvorfor det er en forskjell i språktone mellom første vers («Langt i det fjerne, bak fjellene blå, ligger et sted jeg har kjær. Dit mine tanker og drømmer vil gå, alltid du er meg så nær») og resten av sangen. Dahl skriver at Hoddø nok var en bedre lyriker enn Christensen, og mener også at hvis sangen er skrevet av to ulike forfattere, blir de ulike betydningene av «du» i teksten (elva eller jenta) enklere å forklare. Christensens fire linjer følger «tradisjonen staden-som-er-tapt-og-langt-borte». Hoddø skrev sin tekst bokstavelig talt på selve stedet for minnene, om henne, den tapte.[8]

Dahls analyse og TONOs verksregister, sannsynliggjør og omtaler altså to opphavsmenn til sangen, med Hoddø som den som har skrevet mesteparten, både av tekst og melodi.

Sangen har vært arrangert av flere, blant annet for kor. Kjell Rian var den første som arrangerte den, for orkester. Han skal, etter krigen, ha forsøkt å få Hoddøs enke med på å utgi melodien, men hun følte at den var for personlig. Etter hvert hørte hun den «overalt», og ga sin tillatelse til at den kunne utgis, og den ble snart en suksess både i inn- og utland.[8]

Tekstvarianter[rediger | rediger kilde]

Teksten i sangens andre vers, tredje linje, finnes i to varianter: «drømmer om deg som jeg hadde så kjær»,[9] og «drømmer om henne jeg hadde så kjær»[3].

I tidlige utgaver av teksten, siste vers, lyder de to første linjene: «Den gamle bybro er lykkens portal, sammen vi seiler i stjerners koral». Da Adresseavisen utga en LP-plate med trønderviser julen 1978, het det, både i den trykte teksten og i sangen, «sammen vi seiler i stjernekorall». Korall rimer ikke på portal, og man kan vanskelig seile i en korall. «Derimot kan du, metaforisk, segle i korsongen til stjernene».[10] Tekstversjonen med «stjernekorall» er senere brukt både i sangbøker og noter.[9][6]

Sangteksten har gitt opphav til begrepet «Lykkens portal» om Gamle Bybro som binder sørenden av Kjøpmannsgata til Bakklandet.

Utenlandske versjoner[rediger | rediger kilde]

I Danmark er det elven Mølleåen som blir besunget til Nidelvens melodi, i Benelux-landene ble den en suksess med hollandsk tekst, tittelen var Waterval.[8]

Bo Andersson har skrevet en kristen svensk tekst. Tittelen er «Jublande, sjungande går jag». Bo Andersson och Per-Göran Ekeroos, duett, med ensemble spilte den inn 3. desember 1962. Sangen ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP 264.

Jimmy Kennedy skrev en engelskspåklig tekst under tittelen «Why Did You Call Me Sweetheart». Den ble spilt inn av Sven Ingvars kvartett på EP-platen Te dans mä Karlstatösera (Philips 421 593 PE).

Innspillinger (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dahl (1986), s. 126
  2. ^ Informasjonen er offentlig tilgjengelig ved å ta direkte kontakt med TONO
  3. ^ a b Øksendal (1989)
  4. ^ Nergård, Halldis (17. november 2014). «Ga verden «Nidelven»». Adresseavisen: 9. 
  5. ^ Sandmo, Mats Ivar (7. desember 2018). «Jeg har alltid savnet pappa. Jeg blir aldri ferdig med det». Namdalsavisa: 4 –9. 
  6. ^ a b «Nidelven». Norsk visebok. Oslo: Aventura. 1993. s. 235. ISBN 8252525318.  [e-bok fra bokhylla.no]
  7. ^ Hallan, Nils (14. januar 1950). «Nidelven (tittel usikker)». Arbeideravisa. 
  8. ^ a b c Dahl (1986), s. 137
  9. ^ a b N.N. (1996). De Gode gamle Trøndervisan … og 15 nye. Trondheim: Adresseavisens forlag. s. 64–65. ISBN 8271640461.  [e-bok fra bokhylla.no]
  10. ^ Dahl (), s. 17

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dahl, Willy (1986). «Den stille og vakre Nidelv som litteratur : sosiologisk lesing av en slagertekst». Trivialiteter : fra den norske masselitteraturs historie. Oslo: Aschehoug. s. 126–138. ISBN 8203152570.  [e-bok fra bokhylla.no]
  • Øksendal, Asbjørn (1989). Lurøy-affæren – Operasjon Oleander : Gestapo i Trondheim og Leksvik-affæren 1942-44. Nordenfjelske forlag. s. 168–169. ISBN 9788270050239. «I 1940 var de ringforlovet. Så kom en liten knute på tråden. Da stod han en sommernatt på Gamle Bybro og skrev Nidelven på baksiden av en konvolutt. Den lyder slik: «Langt i det fjerne, bak fjellene blå, ligger et sted jeg har kjær, dit mine tanker og drømmer vil gå, alltid du er meg så nær. Nidelven stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer, drømmer om henne jeg hadde så kjær, nu er det bare minner. Den gamle bybro er lykkens portal, sammen vi seiler i stjerners koral. Nidelven stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer». Før Oskar sovnet den sommermorgenen, hadde han nynnet melodi til strofene. Ikke visste han at han hadde gjort seg udødelig, og at hans egen stemningsstund og Nidelven skulle bli kjent over hele verden.»  [e-bok fra bokhylla.no]