Nibelungenstrofe

Nibelungenstrofen er den strofeforma som ble skapt av den anonyme dikteren som skrev det middelalderske tyske Nibelungenkvadet. Strofa består av fire linjer, hvorav de tre første har seks enstavelsestakter og det siste sju. Hver linje har opptakt og fast cesur på midten. Strofa har (mannlig) parrim:

Uns ist in alten mæren | | wunders vil geseit

von helden lobebæren, | | von grôzer arebeit,

von freuden, hôchgezîten, | | von weinen und von klagen,

von küener recken strîten | | muget ir nu wunder hœren sagen.

Adam Oehlenschläger innførte nibelungenstrofa i skandinavisk litteratur, og i romantikken ble den brukt av flere diktere til særlig nasjonale og nordiske emner. I norsk og dansk lyrikk fikk nibelungenstrofa gjerne en mer blanda takt, og mange delte linja ved cesuren og satte opp strofene i åtte vers à tre takter:

I hine haarde Dage

Da ved Øldrik og Svir

Hallingdølens Knivblad

Sad løst i hans Slir, -

Da Kvinderne til Gilde

Bar Ligskjorten med.

Hvori de kunde lægge

Sin Huusbonde ned

Jørgen Moe: «Fanitullen»

I 1900-tallets norske lyrikk er nibelungenstrofa brukt av bl.a. Olav Aukrust, Nordahl Grieg, Tore Ørjasæter og Aslaug Vaa.