Ngalifourou
| Ngalifourou | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1864 | ||
| Død | 1956 | ||
| Beskjeftigelse | Dronning | ||
| Nasjonalitet | Teke | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen | ||
Ngalifourou (født Ngassié 1864 i Ngabé, død 8. juni 1956) var en kongolesisk politisk leder og dronning over tekefolket, et bantufolk som lever i Sentral-Afrika, mellom Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo. Hun er kjent for sine mystiske krefter og sin politiske innflytelse.[1]
Hun ble født inn i en vel ansett teke-familie. Foreldrene hennes giftet henne bort til den aldrende kong Iloo, konge over teke-kongedømmet Mbe da hun bare var 15 år. Kong Iloo var mektig, han hadde store inntekter gjennom skatt fra flere aristokratiske familier på Teke-platået og fra lukrative markeder på Malebodammen. Han hadde dessuten en viktig åndelig rolle, som sentral myndighet over åndelige krefter.[2]
Ngassié og Iloo giftet seg i 1879, da hun var bare 15 år. Som andre kongelige av tekefolket fikk hun et nytt navn da hun giftet seg med kongen, og ble dronning Ngalifourou, «Ildens hersker».[3] Navnet hun fikk som barn, Ngassié, betyr «Vakker stjerne».[2] Hun var kongens andre kone, men ble snart hans hovedhustru, og en viktig rådgiver for ham, sin unge alder til tross. Hun regjerte ved hans side og påvirket beslutninger for kongedømmet. Da kongen døde i 1892 besteg Ngalifourou tronen.[1] Senere giftet hun seg med kongene som etterfulgte ham, men hun beholdt sin innflytelse og makt.[4]
Valg av ny konge[rediger | rediger kilde]
Valget av en ny monark foregikk etter strenge regler og fulgte et bestemt og hemmelig rituale. Kandidaten måtte komme fra en av de seks mest betydningsfulle grenene av den kongelige slekten, men det var ingen automatikk i at eldste sønn fulgte etter far. En forsamling av 20 personer av høy rang valgte hvem som skulle bli makoko (konge). Den endelige avgjørelsen lå hos dronningen, det vil si hos Ngalifourou, så lenge hun levde. Hun hadde makt til å vigsle den nye monarken gjennom en hemmelig seremoni. Kroningsseremonien hadde en åndelig og mystisk karakter, ettersom kongen mottok sin åndelige energi fra dronningen.[3]
Teke-folket er den etniske gruppen i Kongo som fortsatt opprettholder gamle tradisjoner. Dronningen og makokoen blir alltid sett på med så stor aktelse, og sammen danner de koblingen mellom den synlige og usynlige verden.[3]
Samarbeid med Frankrike[rediger | rediger kilde]
Som regent og leder for hæren kunne Ngalifourou forhandle direkte med kolonimakten, og hun deltok i alle viktige møter mellom kongolesiske og franske myndigheter. Ved å delta i slike forhandlinger, kunne hun bevare visse rettigheter for sitt folk. Hun møtte general de Gaulle ved flere anledninger. Etter et av disse møtene, under andre verdenskrig, oppfordret hun sine teke-soldater til å slåss ved de franske soldatenes side i Nord-Afrika.[3] Dette ble av stor betydning for franskmennene, og dronningen ble belønnet med flere ordener som takk for hjelpen.
Heder[rediger | rediger kilde]
Frankrike viste sin takknemlighet over hjelpen de fikk under krigen ved å utnevne dronning Ngalifourou til ridder av Æreslegionen. De tildelte henne også Ordre de l'Étoile d'Anjouan og les décorations du Bénin.[3]
UNESCO har inkludert Ngalifourou i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 25. november 2020.
- ^ a b Rich, Jeremy (2020). «Ngalifourou (1864–1956)». Oxford University Press. Besøkt 24. november 2020.
- ^ a b c d e «Ngalifourou, souveraine intemporelle du Royaume Téké». NOFI (engelsk). 3. oktober 2014. Besøkt 24. november 2020.
- ^ «Ngalifourou, dernière souveraine d’Afrique noire». L'Histoire par les femmes (fransk). 29. februar 2016. Besøkt 24. november 2020.