Neverdokumenter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Neverdokument nummer 497, datert til omkring 1340-1490 (Novgorod).

Neverdokumenter er et dokument skrevet på never fra bjørk. Denne type av dokumenter er blitt frenstilt i forskjellige kulturer. Det dinnes for eksempel buddhistiske tekster skrevne på bjørkenever og bevarte i leirkar. Et antall neverdokumenter er også blitt funnet rundt om i Østeuropa, fremfor alt i Novgorod.

Buddhistiske tekster[rediger | rediger kilde]

De eldste bevarte nevermanuskripter er buddhistiske tekster fra det første århundre, som antas å ha blitt skrevet i det som nå er Afghanistan av Dharmaguptaka-sekten. De inneholder blant annet Dhammapada og Neshornsutraen (Khargaviṣana-sutra) og er skrevne med svart blekk på neverrullene, der skriften løper på begge sider av neveret.[1][2]

Barken fra himalayabjørk (Betula utilis) benyttes enn i dag i India og Nepal for å skrive hellige mantraer.

Østeuropa[rediger | rediger kilde]

Fund og funnsteder[rediger | rediger kilde]

Den 26. juli 1951 ble det første russiske neverbrevet funnet ved utgravninger i Novgorod ledet av Artemij Artsikhovskij. Funnet ble datert til omkring år 1400. Sidwn da har man i Staraja Russa, Smolensk, Torzjok, Pskov, Tver, Moskva og Staraja Rjazan sammenlagt funnet flere enn 1 000 dokumenter. De fleste av neverbrevene ble funnet i Novgorod. I Ukraina er funn av neverdokument blitt gjort i Zvenihorod i Volhynia. I Hviterussland er flere funn fjort i Vitebsk og i Mstislavl.

Neverdokument nummer 210 inneholdler staveøvelser og tegninger utført av en gutt ved navn Onfim. Ekspertisen anser at gutten var mellom seks og syv år gammel da teksten ble skrevet.

De uvanlig velbevarte dokumentene har ligget begravde i et dypt kulturlag (i Novgorod er laget åtte meter dypt) dekket med leire med høyt vanngehalt. Dette har forhindret syre fra å bryte ned materialet. Utgravninger i stor skala for å finne slike dokumenter ble innledet i Novgorod så sent som i 1932, selv forsøk på utgravninger ble gjoort allerede på 1800-tallet.

Neverdokumenter er tidligere blitt nevn i flere østslaviske manuskripter. Selve oppdagelsen av neverbrevene (russisk: берестяна́я гра́мота, berestjanaja gramota) har medført at kunnskapen om østslavisk kultur og språkbruk er blitt vesentlig større. Man har også funnet et hundretalls skriveredskaper, for det meste av jern men også av bein eller bronse.

Innhold og datering[rediger | rediger kilde]

De russiske forskerne Valentin Janin og Andrej Zaliznjak mener at dokumentene for det meste er vanlige brev skrevetav personer som talte en gammel Novgorod-dialekt. Det er både personlige brev og forretningsbrev. Visse brev inneholder obskjønt språk. Bare få dokumenter er skrevne på gammelkirkeslavisk og bare et enneste på fornnordisk. De tidigst daterte funn av neverbrev er fra 1000-tallet og de senest daterat er fra 1400-tallet.

Zaliznjak forteller i et intervju i samband med hans promosjon æresdoktor ved Uppsala universitet at neverbrevene blant annet viser at lese- og skrivekyndigheten i Novgorodområdet var større ebän man tidligere visste, og ut fra de kortfattede meddelelsene kan man også uttyde at kvinnens stilling var friere og sterkere enn i det øvrige Russland.[3]

Näverdokument nummer 292, det eldste kjente dokumentet på finsk, datert til første halvdel av 1200-tallet.

Dokument nummer 292, oppdaget i 1957 vwd utgravningene i Novgorod, er det eldste kjenta dokument som er skrevet på finsk. Det er datert til tidlig av 1200-tall. Språket er et østersjøfinsk språk og antas være en alderdommelig form av karelsk som talt i Olonets.

Antall funne neverbrev[rediger | rediger kilde]

De aller fleste østeuropeiske neverbrevene som hittil er blitt funnet (frem til 2012) er fra utgravninger i Novgorod. Nedenfor er antall funne brev og på hvilke steder de ble funnet.

Novgorod 1050
Staraja Russa 45
Torzjok 19
Pskov 8
Smolensk 16
Vitsebsk (Hviterussland) 1
Mstislavl (Hviterussland) 1
Tver 5
Moskva 3
Staraja Rjazan 1
Nizjnij Novgorod 1
Zvenihorod Galitskij (Ukraina) 3

Betydning for språkforskningen[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Löfstrand, filosofie doktor og dosent ved Slaviska institutionen, Stockholms universitet, og æresdoktor ved Novgorods universitet, har beskrevet neverbrevene som en uvurderlig kilde til kunnskap om det russiske språks utvikling.

I middelalderens Russland var kulturens språk kirkeslavisk, ett språk som visselig var nært beslektet med russisk men som var importert fra de sørslaviske land i samband med kristningen i 988. Kirkeslavisk forblev skriftspråk helt inn på 1600-tallet, mens forskjellige former av russisk var det talte språk. Hadde neverbrevene ikke blitt bevart så vel i Novgorods fuktige leirjord, skulle man ikke fått vite hvor meget man også skrev på russisk – på never istedet for på papir og pergament, og om de mest forskjellige emner.

Eksempel på neverbrevstekster[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Löfstrand gir i sin artikkel om Näverbreven från Novgorod noen eksempler på hva helt vanlige mennesker skrev til hverandre på den tiden. Slik skriver en utstøtt hustru til sin bror i slutten av 1100-tallet:

«Fra Gostiata til Vasilij. Det som min far gav mwg of slekten skjøt til, det beholder han. Nå tar han seg en ny hustru, men meg vil han ikke gi noenting. Han har jaget meg bort, og tar annen til hustru. Kom hit er du snill!«» -- Gostiata, 1100-tallet.

Den ulykkelige Gostiata drives fra sitt hjem og berøves dessuten sin medgift, som hun har lovformelig rett til.

Et annet eksempel, datert til 1300-tallet:

Hilsen fra Nastasia til mine brødre. Min Boris er ikke lengre blant de levende. Hvordan skal dere, mine herrer, nå ta hånd om meg og mine barn?» Nastasia, 1300-tallet.

Nordamerika[rediger | rediger kilde]

Indianerfolkene i Nordamerika skrev også på näver. Ojibwa-folket tilvirket wiigwaasabak, ruller av bjørkenever, for å nedtegne stammens historie og fortellinger som skulle bevares for kommende generasjoner. Det dreier seg om komplekse geometriske mønster og former som skulle underlette memorering. Når disse anvendes i magiske sammenhenger ble de kalt mide-wiigwaas.[4][5][6] Nordamerikanske neverdokumenter blitt daterert bakover i tiden til idet minste 1560.

India[rediger | rediger kilde]

Stammen på en himalayabjørk.

Neveren fra everestbjørk (Betula utilis) har i århundrer blitt anvendt i India i stedet for papir, særlig i Kashmir. Bruken es dokumentert i tekst på 300- og 400-tallet e. Kr. Neveren fortsatte å ha stor betydning frem til 1500-tallet da papiret ble introduserts av den indiske stormogulen Akbar den store.[7]

Neveren fra everestbjørken brukes enn idag i Indiea og Nepal for å skrive hellige mantraer.[7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Trykte kilder[rediger | rediger kilde]

Allmenne kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]