Naturalisering (biologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Naturalisering brukes innen biologien om taksa som etableres som del av et område eller lands flora eller fauna. Dette betegner altså organismer som ikke naturlig fantes i området, men som på grunn av ulike former for menneskelig aktivitet blir en del av områdets arter, de blir bofaste.

En kontrast til slike naturaliserte taksa er de man mener fantes naturlig i området, opprinnelige taksa. I tillegg kan man operere med kategorien "innførte" taksa som også inkluderer menneskelig tilførte taksa som ikke er naturaliserte (ennå), dvs. fremmede taksa for området som mer eller mindre regelmessig påtreffes i naturlige habitater, men som ikke overlever der over tid. Å plassere ulike taksa i disse kategoriene er et spørsmål om skjønn og vurderinger[1].

For at et takson skal kunne betegnes som naturalisert må det være i stand til å reprodusere, kjønna eller ukjønna, slik at bestanden opprettholdes over tid.

Ett eksempel på en naturalisert plante er lupin som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika, men som blant annet grunnet langvarig bruk som prydplante i hager nå er fullt naturalisert i mange deler av Norge.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.