Nasjonale interesser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nasjonale interesser er et kjernebegrep i studiet av internasjonal politikk. Begrepet står særlig sterkt innenfor politisk realisme, og selv om interessebegrepet er gammelt, stammer definisjonen fra Hans Morgenthau. Han mente at staters «interesser var definert i makttermer» («interest defined in terms of power»).[1] Til grunn for dette interessebegrepet ligger en oppfatning om at politikken må ses på som en selvstendig sfære, atskilt fra økonomi, religion, kultur, og så videre. I denne sfæren kan staters interesser leses ut fra posisjonen staten befinner seg i forhold til andre stater; dens ressurser, geografiske plassering samt andre mer eller mindre stabile forhold.

Nasjonale interesser er altså objektive og defineres i motsetning til motiver, hensikter, ønsker og ideologi, som for Morgenthau er subjektive, og umulig å studere på en ordentlig måte. Morgenthau antar i likhet med realister flest at statsmannen setter disse subjektive forstyrrende elementene til side og ivaretar nasjonale interesser på en rasjonell måte. Morgenthau var likevel klar på at dette var en akademisk antakelse; motiver, hensikter, ideologi og irrasjonalitet spiller og har alltid spilt en rolle i internasjonal politikk. Det er av teoretisk nødvendighet at den rasjonelle siden ved politikk vektlegges.

Dette interessebegrepet, som altså står i klar motsetning til verdier, har blitt kritisert fra flere hold. En type kritikk har kommet fra konstruktivister som hevder at verdier konstituerer interesser. Suverenitet, prinsippet om statens herredømme over eget territorium, er dypest sett en verdi, hevder konstruktivistene. Altså er rammeverket rundt internasjonal politikk verdimessig. Videre kan det innenfor dette rammeverket eksistere en rekke forskjellige verdier som gir opphav til forskjellige interesser. Alexander Wendt gjør dette poenget i den kjente artikkelen «Anarchy is what states make of it»[2] der han hevder at anarki kan gjennomsyres av flere forskjellige verdier, og dermed gi opphav til forskjellige interesser. Politikken kan dermed ikke sees på som objektiv.

I Norge, en småstat uten evne til å sette sine interesser gjennom ved hjelp av makt, er skillet mellom interesser og verdier uklart. I Utenriksdepartementets bok Norske interesser: utenrikspolitikk for en globalisert verden defineres «norsk interessebasert utenrikspolitikk» på en måte som inkluderer verdier veldig klart. Dette indikerer at skillet mellom verdier og interesser er i ferd med å gjøres ugyldig som premiss for norsk utenrikspolitikk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Lunde, Leiv m.fl (2008) Norske interesser: utenrikspolitikk for en globalisert verden. Oslo: Cappelen Damm

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morgenthau, Hans (1985): Politics Among Nations. The Struggle for Power and Peace. New York: Knopf
  2. ^ Wendt, Alexander (1992): Anarchy is what states make of it: The Social Construction of Power Politics.» in International Organization. A Journal of Political and Economic Affairs 46 (2) 1992 s. 391-425