Nasa sølvgruver
Nasa sølvgruver var et sølvverk i Piteå kommune i Sverige som var i drift i to perioder, 1635–1659 og 1770–1810. Malmen ble brutt ut av på Nasafjellet (Sillbanássja) rett øst for grensen mot Norge. Smeltingen av sølvet skjedde i den første perioden i Silbojokk ved Sädvvájávrre i Skellefteälven, under den andra perioden i Adolfström i Laisälven. Anlegget ble også kalt for Piteå silververk. Gruven var den første større mineralutvinningen i øvre deler av Norrland.
I den første perioden ble den totale produksjonen rundt 860 kilo sølv og 255 tonn bly.[1] I den andre perioden ble det produsert rundt 110 kilo sølv og 21 tonn bly.[2]
Sølvgruven ble i den første perioden drevet at tvangsrekruttert arbeidskraft. Selve gruvearbeidet ble utført av menn fra Sveriges kystområder som var utskrevet til krigstjeneste.[3] Malmtransporten ble utført av samer med sleder trukket av rein. De fikk kompensasjon for arbeidet, men kunne ikke selv velge om de ville utføre arbeidet.[4] Dermed gikk arbeidet samene utførte på bekostning av skjøtselen av reinen, noe som fikk andre samer til å forlate regionen. I neste omgang betydde dette at samene måte tjenestegjøre i enda lengre tid og under hardere arbeidspress.[5] Det er mange historier om de harde straffene samene ble utsatt for i forbindelse med sølvverekt, men lite dokumentasjon som bekrefter historiene.[6]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Sølvforekomsten ligger på Nasafjellet, omtrent 1000 meter over havet. Det som gjorde gruven interessant var at blyglansen i malmen inneholdt 0,136–0,178 % sølv.[7] Arbeidet med gruven startet opp sommeren 1635 under ledelse av lappefogden Olof Jonsson.[8] Bergverkets formelle bergverksprivilegier ble tildelt under Dronning Christinas formynderregjering. Bergmester Hans Philip Lybecker ledet senere bergverket.[9]
Malmforekomsten ble oppdaget av samen Per Olofsson rundt 1634. Han rapporterte om funnet til den svenske diamantbryteren og perlefiskeren Jöns Persson. Det ble satt i gang prøvedrift høsten 1634, og resultatet ble sett på som meget lovende. Ettersom Sverige hadde store finansielle problemer etter mange år med krig kom funnet som en stor gave fra oven.[10]
På grunn av Preben von Ahnens felttog til Nasa i 1659 ble gruveanleggene ødelagt og driften ble avsluttet. Senere, i 1770, ble gruvedriften gjenåpnet og var i drift frem til 1810.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bromé 1923, s. 268.
- ^ Bromé 1923, s. 341.
- ^ Bromé 1923, s. 105.
- ^ Bromé 1923, s. 79, 151–156.
- ^ Bromé 1923, s. 157.
- ^ Bromé 1923, s. 114.
- ^ Bromé 1923, s. 49–50.
- ^ Bromé 1923, s. 69.
- ^ Bromé 1923, s. 82.
- ^ Bromé 1923, s. 61–66.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bromé, Janrik (1923). Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia (svensk). Stockholm: Nordiska bokhandeln.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Kulturspor i Arjeplog: Nasafjäll
- Arjeplog 362:1, Riksantikvarieämbetet, kart over gruveområdet.
- Nasa sølvgruver i Kringla
- Silbojokk smeltehytte i Kringla