NOU 1983:27, Tempoutvalget
NOU 1983: 27 «Petroleumsvirksomhetens framtid» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalg som ble oppnevnt av regjeringen 5. mars 1982 for å utrede «alle forhold som er av særlig betydning for vurderingen av den framtidige utviklingen av petroleumsvirksomheten.» Utvalget overrakte utredningen til Olje- og energidepartementet 20. april 1983. Utvalget ble ledet av Hermod Skånland og ble referert til som både «Utvalget for petroleumsvirksomhetens framtid» og «Tempoutvalget»
Kimene til mange av de styrende prinsippene for langsiktig norsk makroøkonomisk politikk og formuesforvaltning – slik som opprettelsen av et petroleumsfond, at dette bør bestå av en veldiversifisert internasjonal portefølje, og behovet for en handlingsregel for finanspolitikken – kan bli funnet igjen i denne utredningen.[1]
Utvalget la vekt på at produksjon av olje og gass ikke var produksjon i tradisjonell forstand, men for en stor del omplassering av formue. Et nært relatert og sentralt begrep var «frikobling» mellom inntekt og inntektsanvendelse.[2]
Argumentene som «Tempoutvalget» fremførte, var viktige for at Statens petroleumsfond ble opprettet ved lovvedtak i 1990.[3] Men tanken om et oljefond ble av utvalget karakterisert som helt urealistisk: «Ut fra de holdninger vi kjenner både i det politiske miljø og generelt i befolkningen, er det vanskelig å tenke seg at hundretalls av milliarder blir plassert som fordringer i utlandet, samtidig som en står overfor udekkede behov innenlands, og kanskje også sviktende sysselsetting som nære og påtrengende problemer».[4]
Utvalget drøftet også en handlingsregel basert på at bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet tilsvarer realavkastningen av Petroleumsfondet.[1]
Utvalget foreslo en langsom uttømming av petroleumsformuen. Begrunnelsen var at man ikke tiltenkte de politiske myndighetene evnen til å spare. Ble penger tjent, ville de bli brukt. Den realistiske måten å spare oljepenger og fordele formuen mellom generasjoner var ikke å tappe oljen ut av Nordsjøen. Så langt har historien vist at det kan gå annerledes. Stikk i strid med anbefalingene og vurderingene fra Tempoutvalget har petroleumsreservene blitt tappet ut i høyt tempo samtidig som det politiske systemet har klart å sette til side betydelige beløp til de neste generasjonene gjennom Petroleumsfonds-mekanismen.[5]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Reinertsen, Maria (2009-05-22), «Oljefondets utspring», Morgenbladet
- ^ Skånland, Hermod (1985), «Tempoutvalget - to år etter», Bergen Bank Kvartalsskrift 19 (3): 105-118
- ^ Hylland, Aanund (2005), «Statens reservefond 1904–1925. Et forsøk på å binde politisk handlefrihet?», Penger og Kreditt 33 (3): 183-189, arkivert fra originalen on 2007-09-29, https://web.archive.org/web/20070929131335/http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/penger_og_kreditt/2005-03/hylland.pdf «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. september 2007. Besøkt 2. august 2007.
- ^ Mathiassen, Sofie (2004-08-24), «Godt gjort!», Dagens Næringsliv, http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article307247.ece
- ^ Qvigstad, Jan Fredrik (2005-06-15), «Pengenes aktsomme vokter», Aftenposten, arkivert fra originalen on 2007-09-26, https://web.archive.org/web/20070926212857/http://www.norges-bank.no/Pages/Article____13725.aspx «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 4. februar 2008.