Nærsøkjen huldrejente

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nærsøkjen huldrejente er et vandresagn som er kjent i Norge og Sverige. Sagnet er spesielt knyttet til skogsområder eller områder med seterdrift. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog har dette sagnet nr. ML 5095.[1]

Sagnet forteller at ensomme menn, kullbrennere, skogsarbeidere eller noen som har ærend på setra om vinteren, blir oppsøkt av en innpåsliten huldrejente. Mannen oppdager etter hvert at det ikke er ei vanlig jente – han ser kanskje kurompa hennes, og klarer å bli kvitt henne ved å kaste stål over henne, nevne Guds navn, ved å jage henne ut, slå kokende vann over henne eller til og med skyte henne. I enkelte sagn hevner hun seg.

Gamle Ola Helldal låg og brende mile ein gong på Ostebakkje nedanfor Åsebru. Da kom huldra til han i skikkelsen av kona hans. «Men kjære vene, korleis ber det til at du kjem her da?» sa han. «Eg ville berre sjå om deg,» svara ho. Ho låg med han om natta, men da ho reiste seg om morgonen fekk han sjå rompa på henne. Han fortalte sjølv at ho kyssa han om natta au, og med det same sleikte ho han over haka. Der voks det aldri skjegg meir.

Gjenfortalt etter Moltke Moes Folkeminne frå Bøherad. Oslo 1924: Norsk folkeminnelag IX

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Ida Lundemo: Det var en gang (s. 52)