Mæcenas

Mæcenas
Byste av Gaius Mæcenas, i dag ved Coole Park, Co. Galway, Irland
Født		70 f.Kr. Arezzo (kildekvalitet: påstått)
Død		8 f.Kr.
Beskjeftigelse		Romersk oldtidspolitiker, mesén, lyriker
Ektefelle		Terentia
Nasjonalitet		Romerriket
Mæcenas på Commons

Gaius Cilnius Mæcenas (født 70 f.Kr., død 8 f.Kr.) var en romersk statsmann fra Arretium, sønn av en rikmann og rådgiver til og venn av Gaius Octavius som siden ble den første keiser av Roma under navnet Augustus. Han representerte ofte Augustus politisk, selv om samarbeidet kjølnet noe mot slutten av hans liv. Han var en av hovedmennene i Augustus' kulturpolitikk og støttet håpefulle kunstnere som skrev pent om Augustus. Hans navn ble således et fast uttrykk i ordet mesén som finnes i dag i mange språk i betydningen en rik, sjenerøs og opplyst beskytter av kunstartene.

Første gang Mæcenas omtales er i 40 f.Kr. da han hjalp til ved fredsforhandlingene mellom Augustus og Marcus Antonius. Siden er han mindre synlig i det politiske liv. Fra omkring 30-tallet f.Kr. begynte han å støtte kunstnere som Vergil, Varius Rufus, Propertius og Horatius. Flere store verker, deriblant Vergils Georgica og Horatius' Oder er tilegnet Mæcenas, og han tilskrives også Propertius' forandring fra en grov dikter til en mer urban. Rebellen i Augustus' tid, dikteren Ovidius, fikk derimot ikke støtte av Mæcenas, og Ovidius skrev heller ikke særlig pent om Augustus. Mæcenas' praktvilla i Roma er utgravd.

Omdømme

Meningene er delte allerede i oldtiden til Mæcenas' personlige karakter, men hans administrative og diplomatiske evner ble høyt verdsatt. Han ble tillagt stor innflytelse over Augustus' humane politikk etter hans første allianse mellom Antonius og Lepidus. Den beste karakteristikken av hans vesen som menneske og statsmann er gitt av Marcus Velleius Paterculus, som beskrev ham som «en søvnløs vaktsomhet i kritiske nødssituasjoner, framsynt og handlekraftig, men avslappet i forretninger og mer luksuriøs og feminin enn en kvinne.» Uttrykk i Horatius' Oder synes å antyde at Mæcenas var utilstrekkelig i den hardførhet som romerne likte å se for seg som karakteristisk for deres by.

Verker

Mæcenas' villa i Tivoli, Italia, (Hackert, 1783)

Mæcenas skrev også litteratur selv, både i prosa og poesi. De rundt tyve fragmenter som har overlevd viser at han var mindre suksessfull som forfatter enn som dommer og beskytter av kunstartene.

Hans prosa dreide seg om ulike emner, Prometheus, dialoger som Symposium (en bankett hvor Virgil, Horatius og Messalla var samlet), De cultu suo (om hans væremåte i livet) og et dikt In Octaviam («Mot Octavia») hvor innholdet er uklart, og det ble latterliggjort av Augustus, Seneca den yngre og Quintilianus for dets merkelige stil, bruken av sjeldne ord og merkverdige ordstillinger.

I henhold til Dio Cassius var Mæcenas også oppfinneren av en form for stenografisystem.