Musa al-Kadhim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Musa al-Kadhim
موسى بن جعفر الكاظم.jpg
Født 8. november 745
Medina
Død 1. september 799 (53 år)
Bagdad
Gravlagt Al-Kadhimiya-moskeen
Ektefelle Najma, Ummul Banīn Najmah
Far Jafar al-Sadiq
Mor Hamīdah al-Barbariyyah
Søsken
9 oppføringer
Fatima Bint Jafar, Umm Farwah Bint Jafar, Asmaa Bint Jafar, Isma'il ibn Jafar, Isḥâq ibn Ja'far al-Sadiq, Ali Abbas Ibn Jafar, Abdullah al-Aftah, Ali al-Uraidhi ibn Ja'far al-Sadiq, Muhammad ibn Ja'far al-Sadiq
Barn ʿAlī ibn Mūsā ar-Ridā, Fātima bint Mūsā, Husayn ibn Musa
Yrke Teolog
Nasjonalitet Abbasidene
Livssyn islam

Bilde fra Kadhimiya i Bagdad, hvor imam Kadhim og hans sønnesønn, imam Al Jawad, er begravd

Musa ibn Jaffar al-Kâdhim (arabisk: موسى بن جعفر الكاظم, også kalt Abul Hasan, Abu Abd Allah, Abu Ibrahim og al-Kadhim «den som styrer sitt sinne», født 8. november 745 i Medina, død 1. september 799 i Bagdad) var den syvende sjiamuslimske imamen etter sin far Jaffar al-Sadik. Han regnes av sunniene som en anerkjent lærd, og levde samtidig som abbasid kalifene Al-Mansur, Al-Hadi, Al-Mahdi og Harun al-Rashid. Han ble fengslet flere ganger og døde til slutt i Bagdad i Sindi ibn Shahak fengselet. Ali al-Ridha, den åttende imamen, og Fatemah Masume var blant hans barn.

Fødsel og tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Musa al-Kadhim ble født under konflikten mellom Abbasidene og Ummayadene, og var fire år gammel da As-Saffāḥ, den første Abbasid kalifen, overtok tronen. Hans mor, Hamidah, var en tidligere slave fra enten Berbery eller Andalucía. Al-Kadhim vokste opp i en stor familie, med ni søstre og seks brødre. Hans eldste bror Ismail døde før sin far Jaffar al-Sadiq, som hadde stillingen som Imam. Ifølge tolver-sekten som er majoriteten av sjiamuslimene, ble Musa al Kadhim valgt av guddommelig orden og utpekt av sin far som neste imamen.

Ifølge noen kilder var al-Kadhim religiøst tenkende som barn. Muhammed Bakir Majlisi beretter en hendelse der Abū Hanifa oppfordret Jaffar al-Sadiq å spørre om hans råd.t i seg!"

Imamah (rollen som imam valgt av Gud)[rediger | rediger kilde]

Det ble sagt om Musa al-Kadhim at han var en mild og tolerant person. Han ble kalt al-Kadhim fordi han var snill, tilgivende og sjenerøs mot de menneskene som behandlet ham på en dårlig måte, eller var uvennlige mot ham.

Musa al-Kadhim ble også kalt Abdul al-Salih (den hellige tjener) fordi hans interesser lå i religiøse snarere enn politiske saker. Han var kjent for å fordele penger til byen Medina til tross for at hans familie var fattig. De sjiamuslimske imamene måtte ofte forholde seg til forfølgelse, og måtte noen ganger ty til praktisering av taqiyya, en form for religiøs forstillelse, for beskyttelse. Når Jafar al-Sadiq ble forgiftet ønsket kalifen Al-Mansur å gjøre slutt på Imamatet, så han skrev til guvernøren i Medina og beordret om halshugge den personen som al-Sadiq hadde navngitt som hans etterfølger i hans siste testament.

Da han leste testamentet så guvernøren i Medina så at Imamen hadde valgt fire personer snarere enn en: kalifen selv, guvernøren i Medina, imamen eldre sønn Abdullah al-Aftah, og Musa, hans yngste sønn. Som et resultat av dette var ikke Mansur i stand til å avslutte imamatet. Men i motsetning til sin far, som hadde vært i stand til å undervise fritt i Medina, måtte Musa al-Kadhim leve med strenge restriksjoner satt av abbasidenes kalifer som al-Mansur og Harun al-Rashid.

Musa al-Kadhim aksepterte aldri Haruns regjering fordi han mente al-Rashid forsøkte å ødelegge islam ved å slette sannheten og utslette rettferdighet. Derfor forbød han sine følgere å samarbeide med Harun, unntatt de som kunne med sine jobber hjelpe de troende og redde dem fra undertrykkelse.

Da al-Mamun arvet kalifatet fra al-Rashid, insisterte han på å gi det videre til Musa al-Kadhim sønn, Ali al-Ridha, den åttende sjiamuslimske imamen.

Splittelse[rediger | rediger kilde]

Etter Jaffar al-Sadiqs død (den sjette imam og faren til Musa Al-Kadhim) fulgte flertallet av sjiamuslimene Musa al-Kadhim, mens en annen gruppe fulgte Ismail, som var al-Sadiq eldre sønn. Imam al-Sadiq prøvde hardt å klargjøre at hans sønn Ismail ikke vil være den neste Imamen etter hans død fordi sjia-muslimer hevder at syndefrihet er et grunnleggende prinsipp for rollen som imam.

Denne siste gruppen skilte senere fra flertallet av sjiamuslimer og ble kjent som «ismailis». Mindre grupper innen Ismailittene akseptert enten Abdullah al-Aftah eller Muhammad, andre sønner til Jaffar al-Sadiq, som imam. Til slutt var det en annen gruppe som betraktet Jaffar al-Sadik for å være den siste imamen. Etter Musa al-Kadhims død fulgte de fleste hans sønn, Ali al-Ridha, mens resten mente at al-Kadhim var den siste imamen. Denne siste gruppen ble kjent som «waqifiyah».

Teologiske uenigheter[rediger | rediger kilde]

Fengslinger og død[rediger | rediger kilde]

Den første fengslingen[rediger | rediger kilde]

Musa al-Kadhim ble fengslet flere ganger i løpet av sin levetid. Første gang arresterte kalifen al-Mahdi ham og brakte ham til Bagdad.

Den andre fengslingen[rediger | rediger kilde]

Al-Kadhims neste fengsling var et resultat av hans diskusjon med al-Rashid om avkommet fra profeten Muhammed. Al-Khuzai, lederen av slottsvaktene, fortalte om en drøm som kalifen skal ha hatt som fikk ham til å frigjøre imamen.

Den siste fengslingen død[rediger | rediger kilde]

Al-Fakhri sier årsaken til hans siste fengsling var at noen av slektningene til Musa ibn Jaffar som var misunnelige på ham og brakte falske fortellinger om ham til al-Rashid.

Det året[når?] dro al-Rashid på pilegrimsferd og når han ankom Medina, arresterte han Musa ibn Jaffar, og førte ham til Bagdad og fengslet ham under overvåkning av al-Sindi ibn Sha'hik.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

De brakte deretter en rekke anerkjente menn til Karkh som skulle fungere som rettsmedisinere og vitne offentlig om at han hadde dødd en naturlig død. Han ble da gravlagt på kirkegården Quraish på sørsiden av Bagdad.

Ifølge sjia-muslimsk overlevering ble han forgiftet. Hn ble begravet på en gravlund, men snart ble dette stedet fokuset for pilegrimsferder. En by vokste opp rundt gravstedet. Navnet på byen ble Kadhimiya (byen imamen Kadhim). En kjent teologisk skole ble grunnlagt i denne byen, og skolen ekisterer fortsatt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Saʿd ibn ʿAbdallāh al-Ašʿarī al-Qummī: Kitāb al-Maqālāt wa-l-firaq. Ed. Muḥammad Ǧawād Maškūr. Maṭbaʿat-i Ḥaidarī, Teheran, 1963. S. 91-95.
  • Heinz Halm: Die islamische Gnosis. Die extreme Schia und die Alawiten. Artemis, Zürich/München, 1982. S. 233-239.
  • E. Kohlberg: "Mūsā al-Kāẓim" in The Encyclopaedia of Islam. New Edition Bd. VII, S. 645b-648b.
  • Hossein Modarressi: Crisis and Consolidation in the formative period of Shiʿite Islam. Abū Jaʿfar ibn Qiba al-Rāzī and his contribution to Imāmite Shīʿite thought. Darwin Press, Princeton, New Jersey, 1993. S. 59-62.