Munchs pensjonatskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Munchs pensjonatskole (etablert 1905, nedlagt 1945) var en pensjonatskole på Hadeland, flyttet til Blommenholm i 1912.[1]

SitatDermed vanket det spanskrør ... Munch ble sintere og sintere – slo og dæljet som besatt ... hadde ikke Munch flere krefter igjen. Da hadde han sikkert traktert mer enn tredve stykker av oss. Sitat
– Einar Nilssen erindrer, 1919.[2]

Den ble etablert på Brandbu som gutteskole av sakfører Didrik Arup Munch (1878–1957) og broren Aksel Munch (1876–1941), etter to år flyttet til Gran. Broren ga seg etter sju år for overgang til Platous i Stavanger, og ble etterfulgt av Gunstein Strai (død 1915). Faren deres var forresten søskenbarnet til maleren Edvard Munch av Munch-slekten.

I 1912 flyttet Munch skolen til sin nyervervede eiendom Villa Fredheim på Blommenholm. Den var i 1874 blitt skilt ut fra Blommenholm hovedgård og bygningene ble reist 1875-1877 med res. kap. Jakob Espolin Johnson og hustru Georgine «Gina» (f. Petterson fra Moss) som byggherre. Hun anla parkanlegget og mesteparten av det originale anlegget omkranser fremdeles bygningene.

Munchs Pensjonatskole fikk eksamensrett i 1914 og jevnstilt således med andre høgre almenskoler. Ved slutten av den første verdenskrig arbeidet her åtte lærere og ni hjelpere. Didrik Munch giftet seg i 1920 med tyskfødte Borghild Elisabeth Utne (1891–1968) som hjalp til med driften og ble den siste som klarte å holde stand mot nazifiseringen i området. Skolen ble likevel kommandert nedlagt høsten 1943, her var da to hundrede elever, mange som hadde strømmet over fra Stabekk videregående skole som eksempel. Etter en kort gjenåpning våren 1945 ble den stengt for godt ved nyttår.

Etter 1945 ble bygningene leiet ut til Bærum kommunes skoledrift og skolepsykologisk kontor. Eiendommen var en kort stund eid av Norges Vanførelag, men Didrik Munch (som døde i 1957) kjøpte den tilbake. Eiendommen ble overtatt av Didriks nest eldste sønn Kjell Munch og har etter hvert blitt drevet videre av hans datter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munch, Didrik (1945). Munchs pensjonatskole gjennom 40 år: 1905-1945. [Bærum]: [Skolen] : I kommisjon: Høvik bokhandel. 
  2. ^ Nilssen, Einar (1984). Milano-Nilssen forteller. Oslo: I kommisjon: Dreyers forlag. ISBN 8209101854.