Muʿtazila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mu'tazila (arabisk المعتزلة al-mu`tazilah) er en teologisk skole innenfor islam som oppsto på 700- og 800 tallet. Blant dens mest kjente doktriner er benektelsen av at koranen er ikke-skapt og en del av Gud selv. Innenfor klassisk islamsk teologi er det kanskje også den retningen som legger størst vekt på mennesket og dets evne til selvstendig tenkning i forhold til Guds allmakt og visdom.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vikør, Knut S. (2017). Ei verd bygd på islam (3.utg) s. 109-110. Oslo: Det Norske Samlaget.