Motorisk utvikling
Motorisk utvikling er evnen vi har til å få kontroll over våre bevegelser [1]. Motorisk utvikling har også nær sammenheng med fysisk utvikling, slik som høyde. Motorisk utvikling skjer gjerne i en gitt rekkefølge fra vi blir født fram til vi blir eldre; fra å krype og krabbe til å gå, løpe og hoppe. Den har i utgangspunktet en jevn framgang og bygger på tidligere erfaringer. Dette er godt beskrevet i utviklingspsykologien, men det er likevel store variasjoner avhengig av når barn mestrer ulike bevegelser.
Motorisk utvikling i våre første leveår[rediger | rediger kilde]
I løpet av barns første tre leveår starter de med å lære seg de grunnleggende bevegelsene, slik som krype, sitte, gå, kaste og klatre. For barn i fire til fem års-alderen utvikles disse bevegelsene videre i ulike miljø. Et godt eksempel er utviklingen av å gå. Barn i ett-års alderen forsøker sine første skritt. Dette gjennomføres med bredt fotfeste, lett bøy i knær og hofter og med armene bøyd og høyt for å holde balansen. I tre-års alderen er denne bevegelsen bedre koordinert med diagonalt gangmønster, avrulling av fotsålen og armene beveger seg mer i et kryssmønster. I fire-fem års alderen handler utvikling om gange i ulike miljø, slik som asfalt, skog, sand osv [2]. Bevegelseserfaringene kommer fra sansene våre og hvordan vi persiperer. Alle kroppens sanser og vår persepsjon er av betydning for utvikling [3]. Gjennom bevegelse og vår persepsjon skaper vi rom og tid og således videreutvikler våre ferdigheter etter hvert som vi har flere opplevelser av disse bevegelsene. Et eksempel på dette er barns utvikling fra sine første ustø skritt til løping. Den ustødige gangen i de første skrittene i ett-års alderen går etter hvert over til normal gange og løping i tre til fem- års alderen. Erfaringen gir en forståelse av kroppens posisjon i tid og sted. Denne forståelsen utvikler vår balanse.
Motorisk utvikling og sosial tilhørighet[rediger | rediger kilde]
Motorisk kompetanse er viktig for barn og dens sosiale tilhørighet. Dette kan påvirke generelt selvbilde, popularitet og status blant andre barn. I tillegg vil dårligere motorisk utvikling også påvirke evnen til å mestre praktiske oppgaver i hverdagen. I barns sosiale nettverk er leken en sterk binding. Barn som da henger etter i motorisk utvikling vil falle ut av denne leken, noe som kan føre til negativt selvbilde. Mindre lek vil igjen kunne føre til enda større forsinkelse i utviklingen av motorisk kompetanse på grunn av manglende bevegelseserfaring. Man ser at motoriske ferdigheter er høyt verdsatt, spesielt hos gutter [4]. Barn med dårlig motorikk får tilsvarende lav status og dårlig selvbilde [5]. Undersøkelser viser at 6 – 10 % av norske barn i alderen 7 – 10 år har motoriske problemer. Flere studier viser sammenhenger mellom motoriske problemer og andre problemer, som sosiale problemer, dårlig selvbilde og angst/nervøsitet [5]. Derfor er det viktig at barn utvikling og motoriske kompetanse følges opp, slik at vansker blir oppdaget så tidlig som mulig.
Testing av motorisk utvikling[rediger | rediger kilde]
For å vurdere motorisk utvikling hos barn benyttes ulike motoriske tester. Testene i seg selv vil ikke direkte kunne måte motorisk utvikling, men de vil gi et bilde på barnets motoriske kompetanse. Den motoriske kompetansen må så sees i sammenheng med et referansemateriale som kan gi et uttrykk for det enkelte barn motoriske utvikling. Det finnes i hovedtrekk to kategorier av tester; kvantitative tester, som legger vekt på hvor mye et barn kan gjøre, og kvalitative tester, som fokuserer primært på hvilke typer av dysfunksjoner som er til stede [5].
Movement battery assessment for children - Movement ABC[rediger | rediger kilde]
Movement ABC er den mest brukte testen innen forskning på motorikk. Dette er en kvantitativ test som er spesielt brukt for barn i 3 til 16 års alderen. Testen er ment for å detektere avvik innen områdene håndmotorikk, øye-hånd koordinasjon og balanse [6]. Movement ABC inneholder åtte deltester innen tre områder: manuelle ferdigheter, ballferdigheter og balanse. Tre av deltestene går på manuelle ferdigheter, to på ballferdigheter og tre på balanse. Barna får en skåre på 0 – 5 på hver deltest, hvor 0 er best. Den maksimale skåren på testen blir da 40. En skåre på 13,5 eller høyere vil plassere barnet i gruppen ”klossete barn” etter testens definisjon, som sier at barnet må være blant de 5 % dårligste i sin aldersgruppe. En skåre på 10 vil plassere barnet i gruppen som kalles ”grensetilfeller”, da vil barnet være blant de 15 % dårligste i sin gruppe [5].
Av andre kvantitative tester finner man også Test og motor impairment (TOMI) og Bruininks Oseretsky Test of Motor Proficiency (BOTMP) [5]. Kvalitative tester gjennomføres som standardiserte nevrologiske undersøkelser hvor eventuelle funn vektlegges oftest gjennomført som standardiserte nevrologiske undersøkelser med hovedvekt på eventuelle nevrologiske funn [7].
Motorikk og fysisk aktivitet[rediger | rediger kilde]
Det er viktig å forebygge at barn får motoriske problemer. Viktige arena for motorisk læring er barnehage, hjemmearena og skole. Barn trenger utfordringer og allsidig bevegelseserfaring. Dette skapes gjennom blant annet fysisk aktivitet. Barn som er mer fysisk aktive akselererer sin motoriske utvikling [8] og dette kan også gi positive effekter som voksen gjennom redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og plager i muskel - og skjelettsystemet.
Vi deler ofte motorisk utvikling inn i to grupper: finmotorikk og grovmotorikk.
Grovmotorikk[rediger | rediger kilde]
Grovmotorikk er bevegelser i forbindelse med gange, hopp, klatring og lignende [9]. Dette involverer flere muskler og ledd samtidig. Bevegelsesmønsteret kan i mange tilfeller oppleves som mer voldsomt.
Finmotorikk[rediger | rediger kilde]
Finmotorikk er bevegelsene i hender og fingrer, for eksempel for å tre i en nål [9]. Finmotoriske bevegelser krever bruk av små muskler og færre ledd og bevegelsesmønsteret er gjerne mer koordinert og mindre enn i grovmotoriske bevegelser.
Fysisk aktivitet for motorisk utvikling[rediger | rediger kilde]
I sammenheng med at barn utvikler seg i en gitt rekkefølge og at nye bevegelser bygger på erfaring fra gamle er det viktig å legge til rette for allsidig aktivitet med bevegelser i varierte omgivelser. De viktigste aktørene for slik utvikling kan grovt deles opp i barnehager, skoler, foreldre og venner. For eldre barn/ungdom og etter hvert voksne vil arenaer som lokalsamfunn og nærmiljø være viktig. Dette kan være "fotballøkka", det lokale idrettslaget, eller skogen i nærmiljøet. Myndigheter vil også kunne bidra til å påvirke våre vaner med fysisk aktivitet og i Norge har man en egen veileder for fysisk aktivitet. Tabell under viser progresjon og bevegelseskvalitet i aldersgruppene 0-18 år.
| Alder (år) | Type bevegelseserfaring | Type øvelser |
|---|---|---|
| 0-3 | Grunnleggende bevegelser | krype, krabbe, rulle, sitte, stå, gå, gripe |
| 4-5 | Grunnleggende bevegelser i ulike miljø | Klatre, gå, løpe, hoppe, kaste, fange |
| 6-8 | Oppgaveorienterte motoriske ferdigheter i variert miljø | Hoppe lengde, løpe etter ball, ta i mot en ball, kaste ulike objekter |
| 9-12 | Teknikker og ferdighetsrelaterte oppgaver for mer spesialisert aktivitet | Stusse ball, føre ball mellom kjegler, kaste spyd, støte kule, skøyte på ski |
| 13-15 | Spesialiserte motoriske ferdigheter med ulik grad av intensitet | Retningsforandringer med ball, løpe med høy intensitet, løpe og stusse ball med begge hender |
| 16-18 | Tilegne bevegelsesformer som motiverer til fysisk aktivitet i et livslangt perspektiv | Utvikling av styrke, utholdenhet og bevegelighet |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Fysisk og motorisk utvikling». Besøkt 8. september 2022.
- ^ Siv Stai (26. januar 2021). «Motorisk utvikling hos barn 1 til 6 år». Nasjonal digital læringsarena. Besøkt 10. august 2022.
- ^ Moe, Siri (3. april 2009). «Et kroppsfenomenologisk perspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse». www.fysioterapeuten.no. Besøkt 10. september 2022.
- ^ «Developmental coordination disorder: Evaluation and treatment». Dutch Journal og Physical Therapy. 2003 – via Leemrijse, C.
- ^ a b c d e Sigmundsson, Hermundur; Haga, Monika (20. oktober 2000). «Barn og motorisk kompetanse». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 8. september 2022.
- ^ Henderson, S. E; Sugden, D.; Barnett, A. L. (2007). «Movement Assessment Battery for Children-2». American Psychological Association.
- ^ Kikkert, Hedwig Karlijn (2014). «Minor Neurological Dysfunction in Healthy Children Born at Term» (PDF). University Medical Center Groningen.
- ^ B. Hopkins; T. Westra (1988). «Maternal handling and motor development: an intracultural study». Genetic, social and general psychology monographs.
- ^ a b Hauge, Anton (14. januar 2021). «motorikk». Store medisinske leksikon. Besøkt 8. september 2022.
- ^ Ingunn Fjørtoft; Lise Kjønniksen; Eva Maria Støa (2018). «Barn - unge og fysisk aktivitet - operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år» (PDF). Skriftserien fra Universitet i Sørøst-Norge (12).