Cimetière de Montmartre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Montmartrekirkegården»)
Cimetière de Montmartre
LandFrankrikes flagg Frankrike
Grunnlagt1. januar 1825
Postnummer75018
Areal11 hektar[1]
Kart
Cimetière de Montmartre
48°53′16″N 2°19′49″Ø

Cimetière de Montmartre (Montmartregravlunden) i Paris, nå egentlig Cimetière du Nord, ble åpnet den 1. januar 1825. Den har hovedinngang fra Avenue Rachel Nr. 20.

Gravlunden ligger i Montmartre i XVIII arrondissement. Den ble anlagt i Montmartres gamle gipssteinbrudd. Folk var også blitt gravlagt her tidligere: rett etter revolusjonen i 1789 ble det anlagt en massegrav her for ofre fra de mange oppstander i byen, blant annet flere dusin falne fra Sveitsergarden.

Den er en av Paris' hovedgravlunder. Montmartre ligger i nord, Père-Lachaise i øst, Montparnasse i sør, og i hjertet av byen ligger Passy.

Gravlunden var også en gang kampskueplass, den 28. mai 1871. Det var her at de aller siste kampene fant sted da Pariserkommunen ble knust av franske regjeringsstyrker fra Versailles.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gravlunden dekker omkring 11 hektar, noenlunde det samme som cimetière des Batignolles. Dette gjør den til den tredje største gravlunden i Paris, etter Cimetière du Père-Lachaise og Cimetière du Montparnasse. I dag (2014) er det mer enn 20 000 graver på gravlunden, og 500 personer blir begravet der årlig.

Gravlunden sett fra pont de Caulaincourt

Jernbroen Pont de Caulaincourt fra 1888 strekker seg over gravlunden.

Graven til sangerinnen Dalida, som er utsmykket med en statue i naturlig størrelse, er den mest besøkte graven på gravlunden.[2] Den mest berømte graven er muligens graven til «Kameliadamen», Marie Duplessis, som døde av lungesott bare 23 år gammel. Mannen som skrev romanen om henne, Alexandre Dumas d.y., ligger også begravet på Montmartrekirkegården. Ellers er mange andre berømtheter begravet der, for eksempel:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Stephan: Des Lebens Dernier Cri. Ein Lauf- und Lesebuch über Pariser Friedhöfe. Bühl-Moos 1985, ISBN 3-89151-021-7, s. 57-100
  • Hans-Eberhard Lex: Zum Sterben schön. Pariser Friedhöfe. Hamburg, Zürich 1986, ISBN 3-89136-103-3, s. 117-138
  • Judi Culbertson & Tom Randall: Permanent Parisians. An Illustrated Guide to the Cemeteries of Paris. London 1991, ISBN 0-86051-734-9, s. 109-131

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]