Mont Gaston de Gerlache

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mont Gaston de Gerlache er det sørligste fjellmassiv, 2 400 moh, i Dronning Fabiolafjella i Antarktis. Det ble oppdaget den 7. oktober 1960 av Belgica-ekspedisjonen, 1960, under ledelse av Guido Derom, og ble navnsatt av Derom etter Gaston de Gerlache de Gomery, Adrien de Gerlaches sønn og leder for Belgica-ekspedisjonen, 1897–99). Gaston ledet Belgica-ekspedisjonen, 1957–58 og gikk i land på Prinsesse Ragnhild Kyst og bygde Roi Baudouin-stasjonen for å utføre det vitenskapelige programmet under Det internasjonale geofysiske året.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]