Hopp til innhold

Modus vivendi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Modus vivvendi (latin for «måte å leve på») brukes om en foreløpig ordning eller avtale, for eksempel mellom to uenige parter. Karikaturtegningen i Kladderadatsch fra mars 1878 med denne tittelen illustrerer kulturkampen mellom verdslig og religiøs makt i Tyskland etter statsdannelsen i 1871. Både Paven og den tyske kansleren Bismarck tilbyr foten for et underdanig «fotkyss» fra den andre. Paven: «Nå, vær vennlig og sjener Dem ikke!»; Bismarck: «Takk, det samme!».

Modus vivendi er et latinsk uttrykk som brukes om en foreløpig ordning inntil en endelig avgjørelse finner sted.[1]

Modus kan oversettes med «måte» eller «metode», mens vivendi er en form av vivo, som betyr «leve». Uttrykket kan derfor oversettes med «måte å leve [på]», og brukes om en måte å håndtere en komplisert situasjon; «en måte å leve med noe».

I internasjonalt diplomati brukes modus vivendi om en uformell og ofte midlertidig enighet eller avtale mellom parter i påvente av en varig løsning, for eksempel en traktat. Våpenhvile er et eksempel på modus vivendi.

Referanser

[rediger | rediger kilde]