Miljøtunnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stenbjørnrød miljøtunnel på E18 sett sørfra.

Miljøtunneler finnes på enkelte veier og er som regel bygget for at dyr uten fare skal kunne komme seg over til den andre siden av veien. Som regel går veitrafikken gjennom tunnelen, men noen steder er det veien som går over miljøtunnelen slik at dyrene kan gå gjennom den. Miljøtunneler bygges for at veien skal påvirke naturen så lite som mulig. De er vanligvis plassert langs veier med sterk trafikk.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ligger mange miljøtunneler langs Stamvei E18.svg: Stenbjørnrød miljøtunnel og Svartedal tunnel i Tønsberg, Furulund miljøtunnel og Natvall miljøtunnel i Sandefjord og Danebo miljøtunnel og Solum miljøtunnel i Larvik er slike. Andre miljøtunneler er bl.a. Lørge miljøtunnel på riksvei 19 i Horten, Hillestad miljøtunnel på fylkesvei 32 i Holmestrand, Pinnåsen viltovergang på E6 i Nordre Follo, Skeietunnelen på fylkesvei 4566 i Stavanger, Trodlaskar kulvert på fylkesvei 772 i Tysvær, Midttun miljøtunnel på fylkesvei 580 i Midttun i Bergen, Holmahaugtunnelen på riksvei 5 i Sogndal og Tangtunnelen på E6 i Stjørdal. Tangtunnelen er ikke beregnet på vilt, men er bygget for å åpne Stjørdal sentrum mot sjøen og minske støy.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]