Vis kilden til Metriske gjenger

'''Metriske gjenger''' er den mest brukte [[gjenge]]typen for maskinskruer til generell bruk,<ref>[http://isotc.iso.org/livelink/livelink/fetch/2000/2122/687806/ISO_TC_001__Screws_.pdf?nodeid=4938938&vernum=0 ISO/TC/ 1 Business Plan], 2007-03-05, Version 1.3. Table 3: The market share of each screw thread, p. 7.</ref> og var en av de første internasjonale standardene som ble vedtatt etter at [[Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen|den internasjonale organisasjonen for standardisering]] (ISO) ble opprettet i 1947. I Norge gikk man over fra [[tommegjenger]] til metriske gjenger midt på 1970-tallet.{{Utdyp}}

Metriske gjenger deler vanligvis i grovgjenger (M) og fingjenger (som regel angitt M, men noen ganger angitt MF) hvor grovgjenger er det vanligste. M-betegnelsen for metriske skruer angir nominell [[Diameter|storediameter]] (ytre diameter bolt) på gjengene målt i [[millimeter]] (f.eks. har en M6-skrue nominell storediameter på 6&nbsp;mm). Videre betegnes skruen med [[gjengestigning]]. For vanlige grovgjenger sløyfes ofte stigningen, mens for andre stigninger angis den alltid. Full betegnelse for en vanlig M6-skrue med grovgjenger er M6x1, mens en alternativ fingjenge for eksempel kan være M6x0.75.

== Grunnleggende profil ==
[[Fil:ISO_and_UTS_Thread_Dimensions.svg|høyre|miniatyr|400x400pk|Gjengeprofilen på metriske gjenger.]]
Metriske gjenger er som sagt navngitt med bokstaven M foran den nominelle storediameteren (''D''<sub>maj</sub> i diagrammet), samt [[Gjenge|stigningen]] (''P'' i diagrammet). Flankene er symmetrisk V-formede med en vinkel på 60° mellom hverandre. Den øverste 1/8 av gjengen og den nederste 1/4 av V-formen er avskåret fra profilen.

Design-prinsippene til metriske bak formen til metriske gjenger er definert i den internasjonale standarden ISO 68-1.<ref>
{{Kilde bok|url=http://www.iso.org/iso/catalogue_detail.htm?csnumber=3707|tittel=ISO 68-1:1998 ISO general purpose screw threads – Basic profile – Part 1: Metric screw threads|utgiver=International Organization for Standardization}}</ref>

Dybden på gjengene er 0.54125 × stigningen.

På samme måte som for metriske gjenger kan forholdet mellom gjengens høyde (''H'') og stigningen (''S'') uttrykkes ved følgende ligning, hvor  er halvparten av flankevinkelen (i dette tilfellet 30 grader):<ref>{{Harvnb|Oberg|Jones|Horton|Ryffel|2000}}</ref>

: <math>H = \frac {1}{2\tan\theta} \cdot P = \frac {\sqrt 3}{2}\cdot P \approx 0.866 \cdot P</math>

eller

: <math>P = 2\tan\theta\cdot H = \frac{2}{\sqrt 3} \cdot H \approx 1.155 \cdot H</math>

På en utvendig gjenge (f.eks. en bolt) definerer storediameteren ''D''<sub>maj</sub> og lillediameteren ''D''<sub>min</sub> de ''maksimale'' dimensjonene til gjengen. Dette betyr at utvendige gjengem må være flat over ''D''<sub>maj</sub>, men kan være avrundet ut under lillediameteren ''D''<sub>min</sub>. For innvendige gjenger (f.eks. en mutter) er det omvendt, og store- og lillediameteren angir da de ''minimale'' dimensjonene til gjengen, slik at gjengeprofilen må være flat på ved ''D''<sub>min</sub>, men kan være avrundet utenfor ''D''<sub>maj</sub>.

Lillediameteren ''D''<sub>min</sub> og effektiv "pitch"-diameter ''D''<sub>p</sub> kan utledes fra storediameteren og gjengehøyden som:

: <math>\begin{align}
 D_\text{min} &= D_\text{maj} - 2\cdot\frac58\cdot H = D_\text{maj} - \frac{ 5 {\sqrt 3}}{8}\cdot P \approx D_\text{maj} - 1.082532 \cdot P \\
  D_\text{p} &= D_\text{maj} - 2\cdot\frac38\cdot H = D_\text{maj} - \frac{ 3 {\sqrt 3}}{8}\cdot P \approx D_\text{maj} - 0.649519 \cdot P
\end{align}</math>

== Foretrukne størrelser ==
'''ISO 261''' angir en detaljert liste over foretrukne kombinasjoner av diametre og stigninger på metriske gjenger. Kolonnen med førstevalg følger omtrentlig R10-serien til ISO 3, mens kolonnen med andrevalg er avrundede verdier fra R20-serien til ISO 3.<ref>
{{Kilde bok|url=http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=4165|tittel=ISO 261:1998 ISO general purpose metric screw threads – General plan|dato=17. desember 1998|utgiver=International Organization for Standardization}}</ref><ref name="ISO & DIN13">[http://www.emuge-franken-bg.com/attachments/article/97/15%20Gewindetabellen.pdf ISO & DIN13]</ref>

'''ISO 262''' (som er gjengitt under) angir en kortere liste som er et utvalg av ISO-261:<ref>
{{Kilde bok|url=http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=4167|tittel=ISO 262:1998 ISO general purpose metric screw threads – Selected sizes for screws, bolts and nuts|dato=17. desember 1998|utgiver=International Organization for Standardization}}</ref>

{| class="wikitable"
|+ ISO 262, utvalgte størrelser
!colspan=2|Nominell diameter<br />''D'' (mm)
!colspan=2|Stigning<br />''P'' (mm) 
| rowspan="20" scope="col" style="width:50px;"|
!colspan=2|Nominell diameter<br />''D'' (mm)
!colspan=2|Stigning<br />''P'' (mm)
|-
! 1.&nbsp;valg || 2.&nbsp;valg || Grov || Fin
! 1.&nbsp;valg || 2.&nbsp;valg || Grov || Fin
|-
|1 || ||0.25||0.2          ||16 || ||2 ||1.5
|-
|1.2|| ||0.25||0.2         || ||18 ||2.5 ||2 el. 1.5
|-
| ||1.4||0.3 ||0.2         ||20 || ||2.5 ||2 el. 1.5
|-
|1.6|| ||0.35||0.2         || ||22 ||2.5 ||2 el. 1.5
|-
| ||1.8||0.35||0.2         ||24 || ||3 ||2
|-
|2 || ||0.4 ||0.25         || ||27 ||3 ||2
|-
|2.5|| ||0.45||0.35        ||30 || ||3.5 ||2
|-
|3 || ||0.5 ||0.35         || ||33 ||3.5 ||2
|-
| ||3.5||0.6 ||0.35        ||36 || ||4 ||3
|-
|4 || ||0.7 ||0.5          || ||39 ||4 ||3
|-
|5 || ||0.8 ||0.5          ||42 || ||4.5 ||3
|-
|||5.5 DIN13<br>& ISO<ref name="ISO & DIN13"/> ||0.9||0.5            || ||45 ||4.5 ||3
|-
|6 || ||1 ||0.75 
||48 || ||5 ||3
|-
| ||7 ||1 ||0.75
|| ||52 ||5 ||4
|-
|8 || ||1.25||1 el. 0.75 
 ||56 || ||5.5 ||4
|-
|10 || ||1.5 ||1.25 el. 1 
|| ||60 ||5.5 ||4
|-
|12 || ||1.75||1.5 el. 1.25 
||64 || ||6 ||4
|-
| ||14 ||2 ||1.5           
|}

I utgangspunktet brukes grovgjenger. I tillegg er det ofte angitt en, to eller flere typer fingjenger til bruk i applikasjoner hvor grove gjenger vil være lite egnet. Eksempler på dette er tynnveggede rør eller i applikasjoner hvor de trengs ekstra styrke. Benevnelsene "fin" og "grov" har i denne sammenheng ikke noen tilknytning til kvaliteten på gjengen.

I tillegg til grov- og fingjenger finnes det også ekstra fine gjenger med veldig treg stigning. Slike gjenger brukes for eksempel i bilindustrien til komponenter i støtdempere og i luftfartsindustrien ettersom fine gjenger er er mer motstandsdyktige mot å løsne fra vibrasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://ntrs.nasa.gov/archive/nasa/casi.ntrs.nasa.gov/19950018571.pdf|tittel=Final report|format=PDF}}</ref> Fine og ekstra fine gjenger har større lillediameter enn grove gjenger, hvilket betyr at bolten har større tverrsnitt (og dermed større bæreevne) for samme nominelle diameter.

== Størrelser på nøkkelverktøy ==
Nedenfor er en tabell med standardstørrelse nøkkelvidden på maskinskruer, tabellen brukes til å bestemme hvilken størrelse [[Fastnøkkel|fastnøkler]] og [[Sekskantnøkkel|sekskantnøkler]] (mm) man skal benytte.
{| class="wikitable"
!
! colspan="5" style="text-align: center;" |Nøkkelverktøy (mm)
|-
! rowspan="2" |[[Fil:Unified_Screw_Threads.png|70x70pk]]<br />Gjenge
! colspan="2" |[[Fil:Hex_cap_screw-no_markings.svg|60x60pk]]<br />Utvendig sekskant
Nøkkelvidde
! rowspan="2" |[[Fil:Socket_head_cap_screw.png|140x140pk]]<br />Sylinderhode
! rowspan="2" |[[Fil:Button_head_screw.png|60x60pk]][[Fil:Screw.PNG|60x60pk]]
Sopphode eller nedsenket hode
! rowspan="2" |[[Fil:Grub_Screw.svg|60x60pk]]<br />[[Settskrue]]
|-
! scope="col" |{{abbr|ISO|ISO 4014-1999}}
! scope="col" |{{abbr|DIN|DIN 934-1987}}
|- style="text-align:center;"
|M1
| -
|2.5
| -
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|M1.2
| -
|3
| -
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|M1.4
| -
|3
|1.25
| -
|0.7
|- style="text-align:center;"
|M1.6
|3.2
|3.2
|1.5
|0.9
|0.7
|- style="text-align:center;"
|M2
|4
|4
|1.5
|1.25
|0.9
|- style="text-align:center;"
|M2.5
|5
|5
|2
|1.5
|1.3
|- style="text-align:center;"
|M3
|5.5
|5.5
|2.5
|2
|1.5
|- style="text-align:center;"
|M3.5
|6
|6
| -
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|'''M4'''
|7
|7
|3
|2.5
|2
|- style="text-align:center;"
|M5
|8
|8
|4
|3
|2.5
|- style="text-align:center;"
|'''M6'''
|10
|10
|5
|4
|3
|- style="text-align:center;"
|M7
|11
|11
| -
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|'''M8'''
|13
|13
|6
|5
|4
|- style="text-align:center;"
|'''M10'''
|'''16'''
|'''17'''
|8
|6
|5
|- style="text-align:center;"
|'''M12'''
|'''18'''
|'''19'''
|10
|8
|6
|- style="text-align:center;"
|M14
|'''21'''
|'''22'''
|10
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|'''M16'''
|24
|24
|14
|10
|8
|- style="text-align:center;"
|M18
|27
|27
|14
|12
| -
|- style="text-align:center;"
|'''M20'''
|30
|30
|17
|12
|10
|- style="text-align:center;"
|M22
|34
|32
|17
|14
| -
|- style="text-align:center;"
|'''M24'''
|36
|36
|19
|14
|12
|- style="text-align:center;"
|M27
|41
|41
|19
|17
|14
|- style="text-align:center;"
|'''M30'''
|46
|46
|22
|17
|14
|- style="text-align:center;"
|M33
|50
|50
|24
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|'''M36'''
|55
|55
|27
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|M39
|60
|60
| -
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|'''M42'''
|65
|65
|32
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|M45
|70
|70
| -
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|'''M48'''
|75
|75
|36
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|M52
|80
|80
|36
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|M56
|85
|85
|41
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|M60
|90
|90
| -
| -
| -
|- style="text-align:center;"
|M64
|95
|95
|46
| -
| -
|-
|}

For størrelser benyttet med Torx, se artikkelen om [[Torxnøkkel]].

== Toleranser ==
Toleranseklasser er definert i [[ISO 965]]-1, og kan legges til i skruebetegnelsen dersom nødvendig. Toleranser på utvendige gjengene angis med små bokstaver (f.eks. g eller h), mens toleranser på innvendige gjenger angis med store bokstaver (f.eks. G eller H). Eksempelvis kan toleransen på en utvendig gjenge angis som M500–6g.

== Se også ==
* [[Firkantgjenger]]
* [[Trapesgjenger]]
* [[Unified-gjenger]]
* [[Whitworth-gjenger]]
* [[Pansergjenger]]
* [[British Standard Pipe]]
* [[United States Standard thread]]
* [[Saggjenger]]
* [[Rundgjenger]]

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Mekanikk]]