Mercè Rodoreda
| Mercè Rodoreda Mercè Rodoreda i Gurguí | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mercè Rodoreda i Gurguí 10. oktober 1908 Barcelona  | ||
| Død | 13. april 1983 (74 år) Girona | ||
| Beskjeftigelse | skribent,[1] romanforfatter, lyriker,[1] esperantist | ||
| Utdannet ved | Escola Menéndez Pelayo (1915–1916)[2] Liceu Dalmau (1931–1934) | ||
| Ektefelle | Joan Gurguí (1928–1937) | ||
| Partner(e) | Joan Prat i Esteve (1939–1971)[3] | ||
| Far | Andreu Rodoreda i Sallent | ||
| Mor | Montserrat Gurguí i Guàrdia | ||
| Barn | Jordi Gurguí i Rodoreda | ||
| Nasjonalitet | Catalonia | ||
| Gravlagt | Cementiri de Romanyà de la Selva |
||
| Morsmål | Katalansk | ||
| Språk | Katalansk | ||
| Medlem av | Associació d'Escriptors en Llengua Catalana | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Premi d'Honor de les Lletres Catalanes (1980)[4]
Premio Lletra d'Or (1976) (verk: Mirall trencat) Serra d'Or Critics Award (1967) (verk: El carrer de les Camèlies)[5] Joan Crexells award (1937) (verk: Aloma)[6][7] Mestre en Gai Saber (1949)[3] Flor Natural (1947) Flor Natural (1948) Premi Joan Santamaria (1956) Mercè Rodoreda Award (1957) (verk: Vint-i-dos contes) Premi Sant Jordi de novel·la (1965) (verk: El carrer de les Camèlies) City of Barcelona Award (1980) (verk: Viatges i flors) Serra d'Or Critics Award (1982) (verk: War so much war) Serra d'Or Critics Award (1981) (verk: Viatges i flors) Serra d'Or Critics Award (1968) (verk: La meva Cristina i altres contes) Serra d'Or Critics Award (1987) (verk: Death in Spring) Premi de la Crítica de narrativa catalana (1981) (verk: Viatges i flors) Ramon Llull Novel Award (1969) (verk: El carrer de les Camèlies) | ||
| Sjanger | Roman, poesi, novelle | ||
| Debuterte | 1930 | ||
| Aktive år | 1930– | ||
| Påvirket av | Pere Gurguí, Delfí Dalmau i Gener | ||
| Nettsted | http://www.mercerodoreda.cat/ | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mercè Rodoreda i Gurguí (født 10. oktober 1908 i Barcelona, død 13. april 1983 i Girona) var en katalansk forfatter. Rodoreda er beskrevet som den mest betydningsfulle katalanske romanforfatter i årene etter andre verdenskrig.[8]
Virke[rediger | rediger kilde]
Rodoredas forfatterskap begynte med artikler og fortellinger for magasiner. Hun utga fire romaner i mellomkrigstiden, blant disse Aloma (1938).[8]
Fordi hun arbeidet for den katalanske regjeringen under den spanske borgerkrigen, måtte hun etter Francos seier dra i eksil. Etter en tid i Frankrike bosatte hun seg i Sveits, der hun gjenopptok sitt forfatterskap. I 1958 kom novellesamlingen Vint-i-dos contes. Rodoreda fikk sitt gjennombrudd med romanen La plaça del diamant, som kom ut i 1962 og ble oversatt til en rekke språk. Andre romaner er El carrer de les camèlies (1966), Mirall Trencat (1974), Viatges i flors (1980) og Quanta, quanta guerra… (1980). La mort i la primavera utkom etter hennes død.[8]
Midt på 1970-tallet vendte Rodoreda tilbake til Catalonia. I 1980 ble hun tildelt Premi d’Honor de les Lletres Catalanes.[9]
Romaner oversatt til norsk[rediger | rediger kilde]
- Diamantplassen (La plaça del diamant, 1984, 2009)
- Knust speil (Mirall Trencat, 1978)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/141171; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 141171.
- ^ www.endrets.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.escriptors.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.omnium.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.escriptors.cat, besøkt 18. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ateneubcn.org, besøkt 21. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.escriptors.cat, besøkt 18. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Buffery, Helena og Elisenda Marcer: Historical Dictionary of the Catalans, Lanham: Scarecrow Press, 2011, s. 290.
- ^ «Mercè Rodoreda Gurguí. Narradora, poetessa, autora teatral», Diccionari Biogràfic de Dones.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Mercè Rodoreda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mercè Rodoreda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mercè Rodoreda i Gurguí på Internet Movie Database
- «Mercè Rodoreda i Gurguí», Gran Enciclopèdia Catalana