Menynøkkel
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
 | Språkvask: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur, må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet, ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
Menynøkkelen er en måte å sette sammen de forskjellige rettene i en meny på. Hvis det brukes en menynøkkel når en meny skal lages, vil det skape mer orden i meny-arbeidet.[trenger referanse] Samtidig er det lettere å forstå menyer fra utlandet hvis man kjenner konseptet for de forskjellige gruppene og rekkefølgen av disse.
De fleste fine restauranter som setter opp menyer på over 5 forskjellige retter, bruker som regel en menynøkkel som blir kalt «Den klassiske menynøkkelen».[trenger referanse] Den brukes over det meste av Europa og ellers i verden der det franske kjøkken har hatt stor innflytelse på matlagingen.
Den klassiske menynøkkelen[rediger | rediger kilde]
- Kald forrett
- Suppe
- Varm forrett
- Fisk hovedrett
- Varm mellomrett
- Kald mellomrett
- Hvilerett
- Kjøtt hovedrett
- Garnityr
- Ost
- Søt desserter
- Frukt
I den klassiske menynøkkelen har fisken fått en svært beskjeden plass. Det er fordi den egentlig ikke regnes som noen hovedrett.[trenger referanse] Det er fordi de personene som bestemte hvordan den klassiske menynøkkelen skulle se ut, levde langt fra kysten i en tid da det var vanskelig å frakte fersk fisk over store avstander uten at fisken ble dårlig.[trenger referanse] Derfor ble aldri fisken noen hovedrett, bare var i stor grad et råstoff til en del av rettene.
I den klassiske menynøkkelen var det utenkelig at hovedretten i menyen skulle lages av noe annet enn kjøtt.[trenger referanse] I tillegg til at hovedretten alltid skulle være kjøtt, ble det bestemt at alle menyer som har et bestemt antall retter, alltid skulle ha med en stek.[trenger referanse]