Hopp til innhold

Menneske–maskin-interaksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Menneske–maskin-interaksjon (MMI) er en interaksjon mellom en bruker, gjennom et såkalt brukergrensesnitt (en har en fast respons gitt en aksjon, kontekst og tilstand), og en maskin (noe teknologisk, som enten er mekanisk eller elektrisk, og som må få tilført energi for å fungere)[1] . Dette må ikke forveksles med HCI (Human computer interface), som tar for seg interaksjon mellom bruker og datamaskin.

Et eksempel på menneske-maskin-interaksjon er en lysbryter, på grunn av at en har et grensesnitt og interaksjon med en slags elektrisk maskin.Det å tegne med blyant på papir er ikke en mennske-maskin-interaksjon, på grunn av manglende grensesnitt, og på grunn av at en ikke har interaksjon med en maskin.

De viktige elementene ved denne samhandlingen involverer utformingen av både maskinvare og programvare, og resulterer i et «produkt» hvor bl.a. estetikk, brukervennlighet, ergonomi, kognitiv teknologi, design, psykologi og sosiologi spiller en stor rolle for hvordan sluttbrukeren oppfatter samhandlingen. Samhandlingen mellom mennesker og maskiner har alltid vært et stort spørsmål, etter at maskinene mer og mer har tatt over menneskenes oppgaver.

Referanser

[rediger | rediger kilde]