Meletios av Lykopolis
| Meletios av Lykopolis | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. århundre | ||
| Død | 4. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Meletios av Lykopolis (latin: Meletius eller Melitius, død i 327) var biskop av Lykopolis, dagens Asyut i Egypt.
Under Diokletians kristenforfølgelse overtok Meletios den aleksandrinske patriark Petros I av Alexandrias visitasjonsforpliktelser, og ble fengslet og dømt til gruvearbeid. Etter Petros' tilbakekomst i 306, ble Meletios, som nå var blitt rehabilitert, verken anerkjent i embetet eller var i stand til å vinne tilslutning for den mer strenge måte han ønsket å håndtere de trosfrafalne fra forfølgelsesperioden. Det var i oldtiden en rekke grupper som bekymret seg over at det var for lett å vende tilbake etter frafall.[1]
Meletius grunnla en «martyrkirke» med en gruppe bekjennere som var enige med ham. Dermed oppstod det meletianske skisma, som det ble kalt (og som ikke må forveksles med skismaet med samme navn, knyttet til Meletios av Antiokia).
Meletianerne hadde allerede rundt tretti biskoper på tidspunktet for Konsilet i Nicaea (325) og var i samtiden enda mer fremtredende til å inspirere spredningen av monastisismen. Melitios ble tillatt å forbli i sitt bispeembede i Lykopolis,[2] men skulle ikke lenger tillates å ordinere nye biskoper utenfor sin egen region. De biskoper han allerede hadde ordinert ble akseptert under visse betingelser, og de måtte reordineres.[3] Melitiuss død fulgte i 327, og ble etterfulgt av den han selv hadde håndplukket, Johannes Arkhaph[4] (Ἰωάννης Ἀρχάφ).
Store tvister oppsto under Athanasius' funksjonstid i Alexandria. For forsøket på å bevirke enhet førte ikke frem. Hans etterfølgere sluttet seg til arianerne, og bestod som en separat gruppering frem til 600-tallet.[2] Spor etter meletianerne kan faktisk forfølges frem til 800-tallet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Eckhard Reichert: «Melitius, Bischof von Lykopolis in Oberägypten» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 5, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-043-3, sp. 1213–1219.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Schaff, Philip. «§ 58. Church Schisms». History of the Christian Church, Volume II: Ante-Nicene Christianity. A.D. 100-325. Christian Classics Ethereal Library.
- ^ a b Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- ^
«Meletius of Lycopolis». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
- ^ Carroll: Melitian Schism, s. 115.
