Mehamn-opprøret
Mehamn-opprøret eller Mehamnslaget fant sted 2. juni i 1903, da fiskere ødela hvalfangststasjonen i Mehamn fordi de mente at hvalfangsten ødela fisket.
I 1870-årene startet den industrielle hvalfangsten utenfor Finnmark. Kapitalsterke grupper sørfra, med Svend Foyn i spissen, bygde opp flere hvalfangsstasjoner langs finnmarkskysten. Fangsten var så stor at bestanden ble kraftig redusert. Fiskerne mente at hvalen presset fisken inn til kysten og dermed la grunnlaget for kystfisket utenfor Finnmark.
Rundt århundresskiftet var det flere uår i fiskeriene utenfor Finnmark. Hvalstriden mellom norske fiskere på den ene siden og norske hvalfangere og marinbiologer på den andre siden, om hvorvidt hvalfangst var skadelig for sesongfisket langs kysten av Norge blusset derfor opp. Det ble tatt flere initiativ for å få Stortinget til å frede hvalen, men dette førte ikke fram. Aksjonen ble utløst etter at Stortinget i 1903 utsatte behandlingen av hvalfredningen nok en gang.
Den 2. juni 1903 ble stasjonen i Mehamn grundig ødelagt. Omkring 700 til 1500 menn (hovedsakelig fiskere) deltok i opprøret.[1] Flere andre stasjoner var også truet av ødelegging. Militære styrker ble sendt ut for å gjenopprette lov og orden. Hvalfredning ble vedtatt året etter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dag og Tid 5. september 2014.