Hopp til innhold

Medellín-kartellet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Medellín-kartellet
Stiftet1975
LandColombia
HovedkontorMedellín
FormålNarkotikahandel, terrorisme
Grunnlegger(e)Juan David Ochoa, Fabio Ochoa Vásquez, Pablo Escobar, Jorge Luis Ochoa
Opphørt1993

Medellín-kartellet var et kartell av kokainprodusenter, -selgere og -smuglere med opphav og base i Medellín i Colombia. Det var finansiert og styrt av Ochoa Vázquez-brødrene Jorge Luis, Juan David og Fabio, sammen med Pablo Escobar og José Gonzalo Rodríguez Gacha.[1]

Kartellet opererte gjennom 1970- og 1980-årene i Bolivia, Colombia, Honduras, Peru og USA, og dessuten i Canada og Europa. Det samarbeidet blant annet med Guadalajara-kartellet.

På slutten av 1970-tallet ble ulovlig kokainhandel et betydelig problem og ble en viktig kilde til profitt. Drugsherre Griselda Blanco distribuerte kokain til kartellet i New York City og senere Miami, etablering av et forbrytelsesnettverk som i sin høyde trafficed rundt 300 kilo per måned. I 1982 overgikk kokain kaffe. Private hærer ble reist for å bekjempe guerrillaer som forsøkte å omfordele sine land til lokale bønder, kidnappe dem eller fortrykke grammatikkpengene. Revolusjonære væpnede styrker i Colombia (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia eller FARC) forsøkte å stjele.

Ved utgangen av 1981 og begynnelsen av 1982 kom medlemmer av Medellín-kartellet, det colombianske militæret, det amerikanske baserte selskapet Texas Petroleum, den colombianske lovgiveren, små industriere og velstående husdyrholdere sammen i en rekke møter i Puerto Boyacá og dannet en paramilitær organisasjon kjent som Muerte a Secuestradores ("Death to Kidnappers", MAS) for å forsvare sine økonomiske interesser, og å gi beskyttelse for lokale eliter fra kidnappinger og utpressing. Innen 1983 hadde colombianske interne anliggender registrert 240 politiske drap ved MAS-dødskampene, for det meste samfunnsledere, valgte embetsmenn og bønder.

Det følgende året ble Asociación Campesina de Ganaderos og Agricultores del Magdalena Medio ("Association of Middle Magdalena Ranchers and Farmers", ACDEGAM) opprettet for å håndtere både logistikk og offentlig relasjon til organisasjonen, og å gi en juridisk front for ulike paramilitære grupper. ACDEGAM arbeidet for å fremme anti-arbeidspolitikk, og truet alle som er involvert i å organisere arbeidskraft eller bønderes rettigheter. Truslene ble støttet av MAS, som ville angripe eller myrde alle som var mistenkt for å være "subversive". ACDEGAM har også bygget skoler hvis oppgitte formål var å skape et "patriotisk og anti-kommunistisk" utdanningsmiljø, og bygget veier, broer og helseklinikker. Paramilitær rekruttering, våpenlagring, kommunikasjon, propaganda og medisinske tjenester ble alle tom for ACDEGAMs hovedkvarter.

Ved midten av 1980-tallet hadde ACDEGAM og MAS gjennomgått betydelig vekst. I 1985 begynte stoffhandlerne Juan Matta-Ballesteros, Pablo Escobar, Gonzalo Rodríguez Gacha, Carlos Lehder og Jorge Luis Ochoa å skaffe seg store mengder penger inn i organisasjonen for å betale for utstyr, trening og våpen. Penger for sosiale prosjekter ble kuttet av og omdirigert for å styrke MAS. Moderne kampgeværer, som AKM, FN FAL, Galil og HK G3, ble kjøpt fra militæret INDUMIL, og medikamentfinansiert privat salg. Organisasjonen hadde datamaskiner og drev et kommunikasjonssenter som fungerte i samordning med statens telekommunikasjonskontor. De hadde 30 piloter, og et utvalg av fastflyvende fly og helikoptre. Britiske, israelske og amerikanske militære instruktører ble ansatt for å undervise i paramilitære opplæringssentre.

Referanser

[rediger | rediger kilde]