Vis kilden til Mau Mau-opprøret

{{Infoboks slag
| navn = Mau Mau-opprøret
| bilde = KAR Mau Mau.jpg
| underskrift = Styrker fra [[King's African Rifles]] transporterer forsyninger mens de er på vakt mot Mau Mau-opprørere
| konflikt = 
| koordinater = 
| dato = 1952–1960
| sted = [[Kenya|Britisk Kenya]]
| resultat = Britene og lojalistiske styrker slo ned opprøret
| part1 = Mau Mau-opprørere
| kommandant1 = [[Dedan Kimathi]]<br />[[Musa Mwariama]]<br />[[Waruhiu Itote]]<br />[[Stanley Mathenge]]
| styrke1 = Ukjent
| tap1 = '''Drept''': 12 000 offisielt, antatt 20 000 uoffisielt<ref>David Anderson: ''Kenya, 1895–1939: Registration and Rough Justice'', side 4, i Douglas Hay & Paul Craven (red): ''Masters, Servants, and Magistrates in Britain and the Empire, 1562–1955'', Chapel Hill, NC, 2004, University of North Carolina Press, ISBN 978-0-807-82877-9</ref><br />'''Tatt til fange''': 2 633<br />'''Overgitt seg''': 2 714
| part2 = {{Flagg|Storbritannia|lenke}}<br /> * [[Fil:Flag of Kenya (1921–1963).svg|22px]] [[Kenya|Britisk Kenya]]
| kommandant2 = {{Flagg|Storbritannia}} [[Evelyn Baring, 1. baron Howick av Glendale|Evelyn Baring]]<br />{{Flagg|Storbritannia}} [[George Erskine]]<br />{{Flagg|Storbritannia}} [[Kenneth O'Connor]]
| styrke2 = 10 000 regulære styrker<br />21 000 politi<br />25 000 kikuyu heimvern<ref>Malcolm Page: ''King's African Rifles: A History'', side 206, Barnsley 2011, Pen and Sword Books, ISBN 978-1-84884-438-4</ref><ref name="anderson2005">David Anderson: ''Histories of the Hanged: The Dirty War in Kenya and the End of Empire'', side 5, London, 2005, Weidenfeld & Nicolson, ISBN 978-0-297-84719-9</ref>
| tap2 = '''Drepte''': 200<br />'''Sårede''': 579
| kart = Ke-map.png
}}
'''Mau Mau-opprøret''' var et opprør i [[Kenya]] mot den britiske koloniadministrasjonen og varte fra 1952 til 1960. Dette var både et bondeopprør, borgerkrig og nasjonalistisk kamp.<ref name="snl">{{Kilde www|forfatter=Axel Sommerfeldt|tittel=Mau Mau-opprøret|url=https://snl.no/Mau_Mau-oppr%C3%B8ret|utgiver=[[Store norske leksikon]]|besøksdato=17. desember 2014}}</ref> 

== Bakgrunn ==
Det var stor jordmangel blant kikuyuene, noe som særlig skyldtes europeiske settleres bosettinger i deres tradisjonelle områder.<ref name="snl" /> En stor del av kikuyuene hadde ingen jord og ble henvist til å leve som husmenn («squatters») for europeerne.<ref name="snl" />

== Opprøret ==
Opprøret involverte hovedsakelig [[kikuyu]]-dominerte grupper, kalt ''Mau Mau'' og deler av [[British Army]], det lokale Kenya-regimentet besto hovedsakelig av briter, hjelpestyrker og anti-Mau Mau fra kikuyu-gruppen.<ref name="anderson2005" />  Angrepene fra opprørerne var i første rekke rettet mot de kikuyuer, særlig jordeiere, som var lojale mot kolonimyndighetene.<ref name="snl" /> Da opprørslederen [[Dedan Kimathi]] ble tatt til fange 21. oktober 1956 ble det tydelig at opprørerne ville lide nederlag.
[[Fil:Lieutenant_General_Sir_George_Erskine,_Commander-in-Chief,_East_Africa_(centre),_observing_operations_against_the_Mau_Mau.jpg|mini|left|Den britiske øverstkommanderende fra mai 1953, generalløytnant [[George Erskine]] (i midten) observerer operasjoner mot Mau Mau]]
Mau Mau lyktes ikke å få folkelig oppslutning,<ref>''The Oxford Illustrated History of the British Army'' (1994) s.&nbsp;346.</ref> delvis på grunn av den britiske [[splitt og hersk]]-strategien,<ref>Frank Furedi: ''The Mau Mau War in Perspective'', side 5, London: Boydell & Brewer, 1989, ISBN  978-0-821-40940-4</ref> og at opprørerne internt var splittet, til tross for forsøk på samling ved ulike anledninger. Britene kunne også i mellomtiden dra nytte av sine erfaringer med å slå det samtidige [[Malayakrisa|opprøret i Malaya]].<ref name="Mumford 2012 p49">{{Harvnb|Mumford|2012|p=[http://books.google.co.uk/books?id=zGj92OzwW08C&pg=PA49 49]}}.</ref>

Opprøret skapte en splittelse mellom det europeiske kolonisamfunnet i Kenya og miljøet hjemme i Storbritannia,<ref>Maloba, Wunyabari O.: ''Mau Mau and Kenya: An Analysis of a Peasant Revolt (revidert utgave)'', Bloomington, IN, Indiana University Press, ISBN  978-0-852-55745-7</ref> men førte også til en voldelige splittelse internt i kikuyu-samfunnet.<ref name="Anderson 2005 p4b">{{Harvnb|Anderson|2005|p=4}}: «Much of the struggle tore through the African communities themselves, an internecine war waged between rebels and so-called 'loyalists'—Africans who took the side of the government and opposed Mau Mau.»</ref><ref name="Branch 2009 pxii">{{Harvnb|Branch|2009|p=[http://assets.cambridge.org/97805211/30905/frontmatter/9780521130905_frontmatter.pdf xii]}}.</ref> De økonomiske kostnadene med opprøret i den tidligere kolonien beløp seg til 55&nbsp;millioner britiske pund.<ref name="Gerlach 2010 213">{{Harvnb|Gerlach|2010|p=[http://books.google.co.uk/books?id=48N-XbOltMEC&pg=PA213 213]}}.</ref>

== Navn ==
Bakgrunnen for betegnelsen ''Mau Mau'' er usikker. Ifølge noen medlemmer i bevegelsen, som aldri brukte denne betegnelsen selv, brukte den militære betegnelsen ''Kenya Land and Freedom Army (KLFA)''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kanogo, Tabitha|tittel=Dedan Kimathi: A Biography|utgivelsesår=1992|forlag=East African Educational Publishers|utgivelsessted=Nairobi|side=23-25}}</ref> Noen publikasjoner, som for eksempel Fred Majdalany: ''State of Emergency: The Full Story of Mau Mau'', hevder det var et [[anagram]]  for ''Uma Uma'' (som betyr «ut ut!») og var et militært kodeord basert på et kodespråk for lek blant kikuyu-gutter da de var små. Majdalany hevder også at britene for enkelhets skyld brukte begrepet som en betegnelse for kikuyu-samfunnet uten at det egentlig lå noen klar definisjon til grunn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Majdalany, Fred|tittel=State of Emergency: The Full Story of Mau Mau|utgivelsesår=1963|forlag=Houghton Mifflin Harcourt|utgivelsessted=Boston|side=75}}</ref> 

Etter hvert som bevegelsen fikk framgang, ble det konstruert et [[swahili]]-[[akronym]]: «[[Mzungu]] Aende Ulaya, Mwafrika Apate Uhuru» («Send ut utlendingene, la afrikanerne få uavhengighet»).<ref name="karikuki167">{{Kilde bok|forfatter=Kariuki, Josiah Mwangi|tittel=Mau Mau Detainee: The Account by a Kenya African of his Experiences in Detention Camps 1953–1960|utgivelsesår=1975|forlag=New York og London: Oxford University Press|side=167|sitat=Let the foreigner go back abroad, let the African regain independence}}</ref> Josiah Mwangi Kariuki, et medlem av Mau Mau som ble internert under konflikten, hevdet at britene foretrakk å bruke betegnelsen ''Mau Mau'' i stedet for ''KLFA'' i et forsøk på å nekte opprørerne internasjonal anerkjennelse.<ref>Kariuki, side 24</ref> Kariuki skrev også at begrepet ''Mau Mau'' også ble brukt av opprørere som et svar på det de oppfattet som kolonipropaganda.<ref name="karikuki167" />

== Krigsforbrytelser ==
[[Fil:Patrol Kenya.jpg|mini|Britiske soldater på patrulje under Mau Mau-opprøret]]
* I forsøk på å slå ned uroen i [[Kenya]], suspenderte de britiske myndighetene [[Borgerfriheter|borgerfrihetene]] i landet. Som et svar på opprøret ble mange kikuyu tvangsflyttet. Mellom {{formatnum:320000}} og {{formatnum:450000}} av dem ble flyttet til [[konsentrasjonsleir]]e. De fleste av de resterende, over én million, ble holdt i «avstengte landsbyer» . Selv om noen var tilknyttet opprørsbevegelsen, ble mange utsatt for en kollektiv avstraffelse som kolonimyndighetene gjennomførte over store deler av landet. Tusenvis ble utsatt for slag og seksuelle krenkelser gjennom «screenings» som hadde til hensikt å fremskaffe informasjon om trusler fra Mau Mau. Senere ble fanger utsatt for enda mer alvorlig mishandling i et forsøk på å tvinge dem til å vende seg bort fra opprørerne og adlyde ordrer. Et betydelig antall ble myrdet. Fanger ble utspurt ved hjelp av å kutte av ører, stikke hull i [[trommehinne]]r, pisking til døde, helt over med [[parafin]], og deretter antent, og brent trommehinner med tente sigaretter <ref>«slicing off ears, boring holes in eardrums, flogging until death, pouring paraffin over suspects who were then set alight, and burning eardrums with lit cigarettes»</ref>. Britiske soldater brukte et [[Kastrasjon|kastrering]]sinstrument av metall for å kutte av testikler og fingre. Ifølge David Anderson hengte britene mer enn {{formatnum:1090}} mistenkte opprørere, langt flere en franskmennene henrettet i [[Algerie]] under [[Algeriekrigen]]. Det ble avklart at over halvparten av disse ikke hadde vært opprørere i det hele tatt. Tusenvis ble summarisk henrettet av britene, som hevdet de hadde vært maktesløse til å forhindre det.<ref>{{Cite book|title=WEB OF DECEIT: BRITAIN'S REAL FOREIGN POLICY: BRITAIN'S REAL ROLE IN THE WORLD |url=https://archive.org/details/webofdeceitbrita0000curt |pages=[https://archive.org/details/webofdeceitbrita0000curt/page/324 324]–330 |publisher= VINTAGE |author=MARK CURTIS |year=2003}}</ref><ref>{{Cite book|title=Britain's gulag: the brutal end of empire in Kenya |pages=124–145 |publisher=Pimlico |author=Caroline Elkins |year=2005}}</ref><ref>{{Cite book|title=Histories of the Hanged: The Dirty War in Kenya and the End of Empire |pages=150–154 |publisher=W. W. Norton |author=David Anderson |date=23. januar 2013}}</ref>

* [[Chuka-massakren]] skjedde i byen [[Chuka (Kenya)|Chuka]] og ble utført av medlemmer fra [[King's African Rifles]] B-kompani i juni 1953 da 20 ubevæpnede personer ble drept under opprøret. De britiske soldatene gikk inn i Chuka 13. juni 1953 for å jage ut opprørere som de mistenkte gjemte seg i den nærliggende skogen. I løpet av de neste dagene hadde soldatene fanget og henrettet 20 personer de av ukjente årsaker mistenkte for å være Mau Mau-opprørere. Det er senere avklart at de fleste av de henrettede i virkeligheten tilhørte den vennligsinnede [[Kikuyu Home Guard]], en lojalistisk [[milits]] som ble rekruttert av britene til å bekjempe geriljaen. Ingen ble stilt for retten for massakren.

* [[Hola-massakren]] var en hendelse under opprøret i interneringsleiren i byen [[Hola (Kenya)|Hola]]. I januar 1959 hadde leiren 506 internerte, hvorav 127 ble holdt i en egen, avstengt «lukket leir». Denne litt avsidesliggende leiren nær [[Garissa]] i det østlige Kenya, var særlig for de minst samarbeidsvillige av de internerte. De nektet ofte, også når de ble truet med å bli utsatt for vold, å delta i myndighetenes «rehabiliteringsprosess» eller å utføre manuelt arbeid eller adlyde ordre. Leirsjefen utarbeidet en plan som skulle tvinge 88 av i internerte til å arbeid. 3. mars 1959 ble denne planen iverksatt. Resultatet ble at 11 av de internerte ble slått i hjel av vaktene.<ref>Maloba, Wunyabari O. Mau Mau and Kenya: An Analysis of a Peasant Revolt.(Indiana University Press, Bloomington, IN: 1993) pp. 142-43.</ref> 77 av de overlevende internerte ble livsvarig skadet.<ref>[http://www.ogiek.org/indepth/special-report-3.htm Horrors of Hola detention camp] {{Wayback|url=http://www.ogiek.org/indepth/special-report-3.htm |date=20041021223543 }} 22. april 2004, besøkt 17. desember 2014</ref> De britiske myndighetene aksepterer at den britiske koloniadministrasjonen torturerte internerte, men avviser at de står i et rettslig ansvarsforhold til dette.<ref>{{Cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-20543140|title=Mau Mau massacre documents revealed|work=BBC News|date=30. november 2012|accessdate=17. desember 2014}}</ref>

* [[Lari-massakren]] i bosetningen i Lari skjedde om natten mellom 25. og 26. mars 1953, da Mau Mau-styrker jaget kikuyu menn, kvinner og barn inn i hytter og satte så fyr på dem, og drepte alle som prøvde å flykte. Offisielle anslag på antall døde under denne massakren er 74 drepte.<ref>Anderson, David: ''Histories of the Hanged'', side 119-180, W. W. Norton & Company, 2005, ISBN 978-0-297-84719-9</ref>

* Mau Mau-soldater torturerte, mishandlet og myrdet kikuyu ved mange anledninger.<ref>Ogot, Bethwell Allan: ''The Decisive Years: 1956–63'', side 48-82, Boydell & Brewer, 1995,  ISBN 978-0-8214-1051-6</ref> Mau Mau-enheter sto for {{formatnum:1819}} drap på andre afrikanere, i tillegg kommer de hundrevis som har «forsvunnet», hvor likene aldri er funnet.<ref>Anderson, David: ''Histories of the Hanged'', side 84, W. W. Norton & Company 2005, ISBN 978-0-297-84719-9</ref> 32 europeere og 26 asiatiske sivile ble også drept av Mau Mau-soldater, med tilsvarende antall sårede. Det mest kjente europeiske offeret er Michael Ruck, seks år, som ble hakket til døde med [[machete]]r sammen med foreldrene, Roger og Esme, og en av familiens arbeidere på gården, Muthura Nagahu, som forsøkte å hjelpe familien.<ref>Anderson, side 94</ref> Aviser i Kenya og i utlandet viste grusomme bilder av den unge Michael med blodig teddybjørn og leker på barnerommet.<ref>Caroline Elkins: ''Imperial Reckoning: The Untold Story of Britain's Gulag in Kenya'', side 42, Henry Holt and Company, New York City,  ISBN 978-0-805-07653-0</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.britishpathe.com/search/query/mau+mau Nyhetssending i arkiv] fra [[Pathé News]]. Inneholder opptak av militære operasjoner mot Mau Mau; arrestasjonen av [[Dedan Kimathi]]; arrestasjonen av general China ([[Waruhiu Itote]]); overlevende etter [[Lari-massakren]] og rettssaken mot de anklagede; Operasjon Anvil.
* [http://www.colonialfilm.org.uk/search-content?keys=mau+mau&x=0&y=0 Arkivopptakl hos Colonial Film fra Mau Mau]
* [http://www.scribd.com/dcasciani «Tapte» offentlig dokumenter fra Mau Mau- tiden, tilgjengeliggjort av BBCs Dominic Casciani]
* [http://www.cinemagician.net The Black Man's Land Trilogy] {{Wayback|url=http://www.cinemagician.net/ |date=20210410141249 }}, filmserie fra Kenya, herunder del to hvor Mau Mau blir beskrevet

{{Den kalde krigen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mau Mau-opprøret| ]]
[[Kategori:Imperialisme]]