Matthijs Siegenbeek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Matthijs Siegenbeek
Matthias-Siegenbeek.jpg
Født23. juni 1774[1][2]Rediger på Wikidata
AmsterdamRediger på Wikidata
Død26. november 1854[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
LeidenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, Dutch language specialist, professor, universitetslærer[1], skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NederlandRediger på Wikidata

Matthijs Siegenbeek (født 23. juni 1774 i Amsterdam, død 26. november 1854 i Leiden) var i tidsrommet fra 1796 til 1847 den første professor i nederlandsk språk ved Universitetet i Leiden. Fra 1803 var han medlem (og senere sekretær) i hovedstyret for universitetets litteraturvitenskapelige fakultet. Før hans universitetskarriere begynte var han forstander for en menighet av doopsgezinden (mennonitter) i Dokkum, Friesland.

Siegenbeeks ortografi[rediger | rediger kilde]

Ortografien slik Siegenbeek beskrev den i sin avhandling av 1804 ble den offisielt aksepterte skrivemåten. Den ble senere angrepet av dikteren Willem Bilderdijk, men til ingen nytte. Siegenbeeks staving ble brukt frem til de Vries og te Winkel i 1863 utga De grondbeginselen der Nederlandsche spelling. Ontwerp der spelling voor het aanstaande Nederlandsch Woordenboek (Den nederlandske stavingens grunnprinsipper. Oppsett for den nye nederlandske ordboken) og Woordenlijst voor de spelling der Nederlandsche taal i 1866 (Ordliste for det nederlandske språket). I 1883 ble denne ordlisten antatt for bruk i regjeringens dokumenter.

Siegenbeek mente at ortografien måtte gjengi den hollandske overklassens måte å uttale ordene på. Dette krevde rett nok at det ble tatt hensyn til analogiene, etymologi og overenkomstighet. Det finnes fremdeles spor etter denne ortografien i dagens nederlandske språk, blant annet i måten bokstaven ij brukes på. Et eksempel er ijzer (jern), selv om dette også kan skrives som yzer.

Stavemåter som er typiske for denne ortografien er for eksempel berigt (nå: bericht (beskjed)), blaauw (nå: blauw (blå)), gooijen (nå: gooien (kaste)), magt (nå: macht (makt)), kagchel (nå: kachel (ovn)), koningrijk (nå: koninkrijk (kongerike)), muzijk (nå: muziek (musikk)) og zamen (nå: samen (sammen)).

Arbeider[rediger | rediger kilde]

  • Verhandeling over de Nederduitsche spelling ter bevordering van de eenparigheid in dezelve, 1804 (Avhandling om den nedertyske ortografien til forfremmelse av overenskomst i den samme)
  • Woordenboek voor de Nederduitsche spelling, 1805 (Ordbok for den nedertyske stavingen)
  • Betoog van den rijkdom en de voortreffelijkheid der Nederlandsche taal, en opgave der middelen om de toenemende verbastering van dezelve tegen te gaan, 1810 (Skrift om det nederlandske språkets rikdom og utmerkethet, en oversikt over redskaper for å forhindre uønsked utvikling av det samme)
  • Over de middelen ter vorming van een Nationaal Tooneel, 1817 (Om nødvendige midler for å opprette et nasjonalt teater)
  • Beknopte Geschiedenis der Nederlandsche Letterkunde, 1826 (Kort oversikt over den nederlandske litteraturvitenskapens historie)
  • De eer van Wagenaar en die van Jacoba van Beijeren, 1835 (Wagenaars ære – og Jacoba av Bayerns)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Leidse Hoogleraren, 19. jun. 2019, 2245
  2. ^ a b Biografisch Portaal, http://www.biografischportaal.nl/persoon/53188577, Matthijs Siegenbeek, 53188577

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]