Hopp til innhold

Maso da San Friano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maso da San Friano
Tomaso D'Antonio Manzuoli
Født1531[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Firenze
Død1571[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Firenze
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia[5]
UtdannelseElev av Pier Francesco Foschi[6]
Inspirert avPier Francesco Foschi
InspirerteJacopo da Empoli
Alessandro Fei

Oppstandelsen (1582) i Santa Trinita kirken i Firenze

Maso da San Friano (født Tomaso D'Antonio Manzuoli 1536 i San Friano, død 1571 i Firenze) var en italiensk maler som var vakiv i Firenze. Hans virkelige navn var Tomaso D'Antonio Manzuoli. Han ble født i San Friano og døde i Firenze.

Ifølge Giorgio Vasari var Maso elev av Pier Francesco Foschi mens andre påstår at det var Carlo Portelli. Han samarbeidet med den eldre Michelangelo på noen prosjekter.

Masos alterstykke visitasjon ble malt i 1560 for kirken San Pier Maggiore i Firenze - nå i kapellet til Trinity Hall i Cambridge i England. Et tilsvarende arbeid kan sees i Pratokatedralen. Etter 1561 malte han i kirken Chiesa di Ognissanti i Firenze og i Santa Felicita. Han deltok i utsmykningen av Studiolo of Francesco I med et ovalt lerretsmaleri relatert til historien om Ikaros' fall (1572). Hans andre utsmykning var Gruvedrift etter diamanter. Et portrett av Ferdinando I de' Medici (1570) av Maso finnes i Rådhuset i Prato.

Maso er antatt å være en av Contra-Maniera bevegelsen i Firenze. Hans viktigste elever var Jacopo da Empoli and Alessandro Fei.

Et av Masos bilder, antatt å være av Cosimo I de Medici i 1560, er antatt å være det eldste bildet som viser et armbåndsur.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 13004914X, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b British Museum person-institution thesaurus, «Tommaso Manzuoli», British Museum-ID 37124[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Union List of Artist Names, «San Friano, Maso da», ULAN 500030138[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b datos.bne.es, BNE-identifikator XX4982688[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.kulturarv.dk, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ifølge Giorgio Vasari
  7. ^ «Painting features 'oldest watch'». BBC. 19. oktober 2009. Besøkt 19. oktober 2009.