Martin August Johansen

Martin August Johansen (1903–1944) var en norsk sjømann og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var et aktivt medlem av Tjemsland-gruppen og ble henrettet i Trandumskogen den 9. mai 1944 som følge av sitt illegale arbeid.

Johansen ble født i Skien den 3. april 1903 og bosatte seg senere i Peder Clausens gate i Egersund. Han var gift med Margit, født Bertofsen, og sammen hadde de tre barn: Ida, Astrid og Magne.

Han begynte sin karriere som sjømann og seilte i utenriksfart frem til 1932, deretter engasjerte han seg i fiske. I februar 1936 deltok han sammen med to andre i en redningsaksjon utenfor seilingsmerket Hådyret på Egersunds-kysten. De reddet elleve menn fra et dampskip som var i nød, og for denne innsatsen ble Johansen og hans kamerater tildelt Kongens fortjenstmedalje.

I tillegg til sitt engasjement i det relativt store NKP-laget i Egersund på 1920- og 1930-tallet, var Johansen aktiv i fagbevegelsen. Han spilte en sentral rolle i etableringen av Losse- og lastearbeiderforeningen i byen. Etter frigjøringen skrev 1ste Mai om «helter fra Egersund», der Martin Johansen ble beskrevet som en «stillfarende, rettlinjet og edel mann».

I 1940 pendlet han mellom Stavanger og Egersund, og kort tid etter partiforbudet samme år ble han formann for en kommunistisk gruppe (celle) i Stavanger. Med sin erfaring fra organisasjonsarbeid ble han en av drivkreftene i den illegale kommunistiske undergrunnsbevegelsen.

Martin Johansen ble arrestert den 20. august 1943, og etter opphold i Fengsel A ble han sendt til Grini den 21. september samme år med fangenummer 12937. Han ble dømt til døden av SS- und Polizeigericht Nord ved SS-dommer August Kreischer den 31. mars 1944 og skutt i Trandumskogen den 9. mai 1944. Dommen hadde som hovedpunkt virksomhet for en fiendtlig stat.