Marte meo-metoden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Marte meo-metoden (fra latin mars martis, «av egen kraft») er en veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts i Nederland på 1970-tallet.

Aarts' intensjon var å styrke samspillet mellom foreldre og barn.[1] Metoden har spredd seg internasjonalt, og har vært i bruk i demensomsorgen i Norge siden 2000.[1] Da gjøres det korte filmopptak av ulike samspillsituasjoner, som oftest av samspillet mellom demenspasient og pleier. En veileder som har spesialisert seg i Marte meo-metoden, analyserer opptakene og velger ut opptak som viser godt samspill. Disse utvalgte scenene brukes i den videre veiledningen for å bevisstgjøre pleieren på hva som kan føre til slik positiv kontakt. Det overordnede målet er å veilede pleieren slik at han eller hun oftere kan lykkes med å gi demenspasienten mestringsfølelse i hverdagen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Aldring og helse. Marte Meo veiledningsmetode. Besøkt 10. april 2018.