Margot Heinemann
| Margot Claire Heinemann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. nov. 1913[1] West Hampstead | ||
| Død | 10. juni 1992[1] (78 år) Putney[2] | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, politiker | ||
| Utdannet ved | Newnham College[3] South Hampstead High School | ||
| Partner(e) | John Desmond Bernal (1949–) | ||
| Nasjonalitet |  Storbritannia | ||
| Språk | Engelsk | ||
Margot Claire Heinemann (født 18. november 1913, død 10. juni 1992)[4] var en britisk marxistisk forfatter, politiker, dramaforsker, og ledende medlem av det britiske kommunistparti (CPGB).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Heinemann gikk inn i kommunistpartiet i 1934[4] på grunn av partiets aktive opposisjon til den britiske fascistunionen. Hun var kjæreste med poeten John Cornford mens hun var student ved Universitetet i Cambridge. Historikeren Eric Hobsbawm, som også var der ved samme tidsrom, skrev at «hun hadde antagelig større innflytelse på meg enn noen annen person jeg har kjent.»[5]
Hun hadde sin utdannelse ved Roedean School og King Alfred School i London, og hun studerte engelsk språk og litteratur ved Newnham College ved University of Cambridge fra 1931 hvor fikk en BA av første klasse.[4] Etter Cambridge underviste 14 år gamle piker ved Cadbury's Continuation School i Bourneville på daglig fritak fra den lokale sjokeladefabrikken.[4] I kommunistpartiet arbeidet hun i Arbeidernes forskningsdepartement (Labour Research Department) fra 1937.
I 1950 lot hun seg stille som kommunistenes kandidat for parlamentsvalget i valgkretsen Vauxhall (en del av distriktet Lambeth i London), men uten reell sjanse for å vinne, og trakk kun noe over 500 av stemmene.[6]
Hun fødte en pike, Jane, i 1953. Faren var John Desmond Bernal, britisk fysiker og oppfinner, og professor i fysikk ved Universitetet i London.[7]
Gjennom hele 1940-tallet bidro Heinemann aktivt til kommunistpressen, mot slutten av tiåret arbeidet hun fulltid som forsker og taleskriver for generalsekretæren. Hun satt også i redaksjonen for partiets intellektuelle tidsskrift Modern Quarterly (1945–1953), og redigerte ukeavisen World News and Views fra 1949 til 1951, og dets litterære bilag Daylight (1952–1953), som fremmet forfatterskap av og om arbeiderklassen.[6]
I 1959 gjenopptok hun lærerjobben ved å undervise ved pikeskolen i Camden og deretter Goldsmith's College (Universitetet i London) i tiden 1965-1977.[4] I 1976 ble gjort til fellow av New Hall ved Universitetet i Cambridge.[4] Hun underviste fortsatt ved New Hall fram til 1989 og var trofast med kommunistpartiet inntil det ble oppløst i 1991. Foruten sine mange skrifter og utgivelser, skrev hun en roman i 1960, The Adventurers. Hun skrev også dikt, de første publisert i John Lehmanns tidsskrift New Writing høsten 1937.[6]
«Heinemann tilhørte en generasjon av britiske marxister hvor deres dannende år var under stridene mot krigen og fascistene den første halvdel av 1930-tallet. Lojal til Sovjetunionen (...). Konversjonen til kommunismen var en total forpliktelse, og oppofrelsen for saken kom før noen hensyn til egen karriere.» [6]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Britain's coal: A Study of the Mining Crisis, Left Book Club, 1944
- Wages Front, 1947, Labour Research Department
- Coal Must Come First, 1948, forberedt for Labour Research Department
- The Tories and How To Beat Them, Communist Party, 1951
- The Adventurers, 1960 (roman)
- Britain in the Nineteen Thirties, 1971 (sammen med Noreen Branson)
- Experiments in English Teaching - New Work in Higher and Further Education 1976 (red. sammen med David Craig)
- Culture and Crisis in Britain in the 30s, 1979 (sammen med Jon Clark, David Margolies og Carole Snee)
- Puritanism and Theatre: Thomas Middleton and Opposition Drama under the Early Stuarts, 1980
- History and the Imagination - Selected Writings of AL Morton, 1990 (red.)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qd57zt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ doi.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Stevenson, Graham: Margot Heinemann
- ^ Anderson, Perry (3. oktober 2002): The Age of EJH, London Review of Books Vol. 24 No. 19, s. 3-7
- ^ a b c d Klaus, H. Gustav (2004): «Heinemann, Margot Claire (1913–1992)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
- ^ Goldsmith, Maurice (1980): Sage: A Life of J D Bernal. London: Hutchinson
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Margolies, David & Joannou, Maroula (red.) (2002): Heart of the Heartless World: Essays in Cultural Resistance in Memory of Margot Heinemann, omtale «Frail heroine of Communism», Times Higher Education, 13. november 1995