Marcus Plautius Silvanus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Marcus Plautius Silvanus var en romersk politiker og general som var romersk konsul i år 2 f.Kr. Silvanus var sønn av Urgulania, en nær venninne av keiserinne Livia, og det var Livia's innflytelse som hjalp Silvanus til å klatre til cursus honorum, som førte til konsulatet i 2 f.Kr. sammen med Augustus.[1][2] Han ble deretter utnevnt til prokonsul i den romerske provinsen Asia i årene 4-5 e.Kr.,[3] etterfulgt av en post som keiserlig legat i Galatia i år 6 e.Kr., hvor han var innblandet i undertrykkelsen av Isauria.[4]

Mens han var der, kom nyhetene om den store illyriske revolt. I år 7 e.Kr. ble Silvanus innkalt av Tiberius som hadde ansvaret for den militære situasjonen i Illyricum, og ga han ordre om å samle sine tropper for å slå ned opprøret.[5] Han slo følge med Caecina Severus, consul suffectus og det keiserlige legat av Moesia og kjempet i et større slag mot opprørere ved Sirmium. De romerske styrkene vant, men led store tap.[6] Silvanus forble overhode for sine styrker inntil 9 e.Kr., på en tid hvor han tjenestegjorde i Pannonia.[7] Dalmatia,[8] så vel som Illyricum.[9]

Selv om han tjenestegjorde for Tiberius under revolten, hadde ikke Tiberius full tillit til ham, særlig på grunn av hans nære forhold til Tiberius' mor Livia.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Syme, side 422
  2. ^ Dio Cassius, Epitome of Roman History LV.0
  3. ^ Syme, pg. 435; Ronald Syme, The Augustan Aristocracy, Oxford University Press 1989, p. 340
  4. ^ Syme, sidene 399 & 435
  5. ^ Syme, sidene 399 & 436
  6. ^ Syme, side 399
  7. ^ Dio LV.34
  8. ^ Dio LVI.12
  9. ^ Velleius Paterculus II.112
  10. ^ Side 422-423

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Syme, Ronald, The Roman Revolution, Clarendon Press, Oxford, 1939.