Manus lover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Manus lover (sanskrit: मनुस्मृति, Manusmṛti), og kjent som Mānava-Dharmaśāstra (मानवधर्मशास्त्र) er en lærebok i riktig livsførsel – dharma, og er en av de tidligste tekstene i Dharmashastratradisjonen i hinduismen.

Teksten har form av undervisning gitt av Manu, hinduismens «første menneske», til en gruppe lærde. Teksten ble et standardverk som alle senere bøker i Dharmaśāstratradisjonen forholdt seg til. Ifølge hinduistisk tradisjon skal teksten være Brahmas egne ord. Vanligvis dateres teksten til en gang mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr.

I tillegg til etikk for de fire kastene, som er tekstens hoveddel, inneholder verket en kort drøfting av lovens kilder, og et åpningskapittel som skildrer verdens skapelse.

Avsnittet om skapelsen er oversatt til norsk og utgitt i antologien I begynnelsen, 2000.