Mannen og kjerringa

«Mannen og kjerringa» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Visa er en middelalderballade, og finnes i mange varianter. Jørgen Moe var den første som skrev ned visa, da han samlet folkeviser i Telemark i 1847. Visa er og kjent både i Danmark og Sverige. Den eldste kjente varianten er fra et dansk håndskrift fra midten av 1600-tallet, men visa er nok eldre.

Teksten

1.Det var i min ungdoms frie vår je skulde ut og gilje
da tok je meg ei gammel kjerring mot fin faders vilje.
Ref: Itte har je dagen god, og ikke har jeg nattero for kjerringa, for kjerringa.

2.Fysste natta vi sammen låg, da kyssa vi og klappa,
andre natta vi sammen låg, vi sløss som hund og katta.

3.Den tredje natta vi sammen låg, så beit a meg i øret,
og fjorten dager etterpå je kunde itte høre.

4.Så tok je meg min nye båt og rodde tel andre sia,
kjerringa tok ei bakstetrau og kom fram på såmmå tida.

5.Så salte jeg min ganger grå og vilde til presen ria,
kjerringa tok et skabbete merr og kom fram på såmmå tida.

6.Presten tok fram sin bibel og skulde for kjerringa lesa
kjerringa tok en kakkelovnskrok og slo tel presten i nesa.

7.Så kløv je opp i treets topp og opp i treets grene
kjerringa sto ved treets fot og kastet store stene.

8.Kjerringa til syvende og sist så døden lide
og je ei bedre kjerring fikk, og det på samme tide.

Ref: Nå har je fått dagen god, og nå har je fått nattero for kjerringa, for kjerringa

Kilder

• De gamle visene 2 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1973
• Sangene i våre hjerter av Elin Prøysen, Damm 2007