Mandukya upanishad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Māṇḍūkya upaniṣad (sanskrit: माण्डूक्य उपनिषद्) er den korteste av alle upanishadene, og blir regnet som en kommentar til Atharvaveda.[1] Den er listet som nummer 6 i muktikākanonens liste over 108 upanishader.[2]

Upaniṣaden er i prosa, består av tolv korte vers, og er assosiert med lærde innenfor en rigvedisk skole.[1] Den diskuterer den hellige stavelsen Aum, presenterer teorien om fire tilstander av bevissthet, og gir forsikringer om eksistensen og naturen av atman (sjelen).[3][4]

Māṇḍūkya upaniṣad er blant de mest siterte tekster om kronologi og det filosofiske forhold mellom hinduismen og buddhismen.[5][6] I det syvende århundre e.Kr. inspirerte teksten Gaudapada da han skrev Māṇḍukya kārikā. Dette er en klassiker innenfor de filosofiske retningene vedanta og advaita vedanta.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 2, Motilal Banarsidass, ISBN 978-8120814691, pages 605-609
  2. ^ a b Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 2, Motilal Banarsidass, ISBN 978-8120814691, pages 556-557
  3. ^ Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 2, Motilal Banarsidass, ISBN 978-8120814691, pages 605-637
  4. ^ Hume, Robert Ernest (1921), The Thirteen Principal Upanishads, Oxford University Press, ss. 391–393 
  5. ^ Nakamura 2004, s. 284-286
  6. ^ Comans 2000, s. 97

Litteratur[rediger | rediger kilde]

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.