Malha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Malhah (Malha) markert sør på et kart fra 1870-årene

Malha (hebraisk מלחה) er en bydel sørvest i Jerusalem i Israel, mellom Pat og Kiryat Hayovel. Før 1948 var Malha en palestinsk arabisk landsby kalt al-Maliha (arabisk المالحه). Det offisielle hebraiske navn på nabolaget er Manahat (מנחת) oppkalt etter den bibelske byen Manahath, men innbyggerene i Jerusalem vedvarer å kalle den Malha.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1596 var al-Maliha en del av Det osmanske rike i Jerusalem nahiya (nahiyah) under Jerusalem liwa, med et folketall på 286. Den betalte skatt for hvete, bygg og oliven- og frukttre, geiter og bikuber.[1]

Sent i 1870-åra ble landsbyen skildret som moderat stor, og lå på en flat rygg. I sør lå Ayn Yalu.[2]

1948[rediger | rediger kilde]

I den arabisk-israelske krig i 1948 ble landsbyen al-Maliha, med et folketall på 2 250, okkupert som en del av slaget om det sørlige Jerusalem.[3] I den tidlige deleav krigen undertegnet Al-Maliha, sammen med al-Qastal, Sur Baher og Deir Yassin, en ikke-angrepspakt med Haganah.[4] Den 12. april 1948, etter Deir Yassin-massakren, begynte innbyggere i al Maliha, Qaluniya og Beit Iksa å flykte i panikk.[5] Irgun gikk til angrep på Malha tidlug om morgonen den 14. juli 1948. Flere timwr senere gikk palestinske arabare til motangrep og tok en av de befestede stillingene. Da Irgun fikk forsterkinger, trakk palestinerene seg tilbake, og Malha var under jødisk kontroll, men 17 Irgun-soldater var blitt drept og mange såret. De arabiske innbyggerene flyktet til Betlehem, som var under jordansk kontroll.

De fraflyttede hjemmene ble tatt i bruk av jødiske flyktninger fra Midtøsten, hovedsakelig Irak. Noe av landområdene i Malha var blitt kjøpt før staten Iseael ble opprettet av familien Valero, en familie av sefardiske jøder som eide mange eiendommer i Jerusalem og området rundt.[6]

Etter 1948[rediger | rediger kilde]

Det første palestinske fedayeen-raidet i Israel fant sted i november 1951 i Malha, da kvinnen Leah Festinger ble drept av infiltratører fra Shuafat, som da var en del av Jordan.[7]

Moderne nabolag[rediger | rediger kilde]

Med vern fra Jerusalem kommune ble bydelen modernistert og store boligprosjektwe ble startwr på den nærliggande åsen og på østsidwb. Nedeest i åsen tilkom Malha kjøpesenter, Teddy stadion og Jerusalem Malha jernbanestasjon. Malha ble etterhvert regnet som et finwre strøk. Av skulwr her finner man en yrkesskole (ORT) og en grunnskole, Shalom-skolen. Jerusalem teknologipark huser mange foretak, som høgteknologiselskap og internasjonale mediakontor.[8] Jerusalem bibelske dyrehage og Malha Basketball Arena ligg òg i Malha.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske utgravinger i området i 1987-1990 avdekket to store jordbrukslandsbyer fra bronsealderen, bygget over hverandre. Man tror at den ene var Manahat, en kanaanittisk by ved den nordlige grensen til Judea (Joshua 15,59).[9] Restene av landsbyen er bevart i den bibelske dyrehagen.[9]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hütteroth, Wolf-Dieter and Kamal Abdulfattah (1977), Historical Geography of Palestine, Transjordan and Sør Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. s. 118. Quoted in Khalidi, 1992, s.304
  2. ^ Conder and Kitchener, 1881, III:21. Quoted in Khalidi, 1992, s.304
  3. ^ Palestinsk statistisk sentralbyrå, http://www.pcbs.gov.ps/_pcbs/jer_b5/tab02-02.aspx, besøkt 2014-07-05 
  4. ^ Morris, Benny, (second edition 2004 third printing 2006) The Birth Of The Palestinian Refugee Problem Revisited, Cambridge University Press, ISBN 0-521-00967-7 s. 75 og s. 91
  5. ^ Morris, Benny, (second edition 2004 third printing 2006) The Birth Of The Palestinian Refugee Problem Revisited, Cambridge University Press, ISBN 0-521-00967-7 s. 239
  6. ^ Sephardi entrepreneurs in Jerusalem: The Valero family, 1800-1948, Joseph B. Glass, Ruth Kark]
  7. ^ Ynet Encyclopedia
  8. ^ Malha Technological Centre, http://www.gatiltd.co.il/advantages_heb_malha.shtml, besøkt 2014-07-05 
  9. ^ a b Nahal Refa-im - kanaanite bronze age villages near

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]